Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 22. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1846

22. august i 1846 blir Amalie Skram født i Bergen, som Berthe Amalie Alver. Den norske forfatteren var ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge. Sammen med blant andre Alexander Kielland og Jonas Lie er hun en av de mest markante innen det moderne gjennombrudd. De fleste verkene hennes handlet om kvinner og deres private liv.

I romanene sine ga hun en kritisk fremstilling av de sosiale forholdene i samtiden, men hun skrev også om det indre livet. I hennes mest kjente verk - Hellemyrsfolket - gir hun klart uttrykk for en naturalistisk holdning, men i senere verk - som Sommer fra 1899 - kommer en mer stemningsfull uttrykksmåte frem.

Fra hun debuterte i 1885 til hun døde i 1905, ga hun ut rundt 20 verk. Det meste er romaner, men noe er også noveller og skuespill. I tillegg skrev Skram en rekke litteraturanmeldelser. Noen av verkene hennes er også filmatisert.

Amalie Skram var naturalist og opptatt av klasseskiller, kvinneundertrykkelse og dobbeltmoral. Hun ønsket blant annet å klarlegge om psykiske problemer kom av arv og miljø, og hvordan den moderne legevitenskapen kunne misbrukes. Den såkalte "medlidenhetens estetikk" står sentralt i store deler av det hun har skrevet.

Skram har også skrevet om barn - om hvor avhengige de er av de voksne rundt seg og hvordan forskjeller i gutte- og jenteoppdragelsen fører til ulike kjønnsroller.

Forfatterskapet hennes er i sterkere grad enn hos andre diktere fra 1880- og 1890-årene preget av en dyp pessimisme. Denne pessimismen har likevel med seg et klart kritisk perspektiv - der kritikken mot tingliggjøring, umenneskeliggjøring og kvinneundertrykking i det fremvoksende kapitalistiske samfunnet står sentralt.

Hun debuterte i 1882 med novellen "Madam Høiers Leiefolk", og fikk sitt gjennombrudd tre år senere da Constance Ring kom ut. Denne fortellingen danner etter hvert det en kan kalle starten på ekteskapsromanene i forfatterskapet - sammen med Lucie, Fru Inés og Forraadt.

I disse romanene setter Amalie Skram ekteskapet - og særlig seksualitetens plass i samlivet - under debatt. Hun skildrer følgene av den store ulikheten mellom menn og kvinner når det gjelder seksuell erfaring. Generelt er kvinnene hun skildrer uvitende om seksualiteten, mens mennene - som kvinnene gifter seg med - er eldre og har hatt erotiske erfaringer før ekteskapet. Skram kritiserer dobbeltmoralen i samfunnet der det er sosialt akseptabelt at mennene er utro mens kvinnene blir plassert på sidelinjen.

1999

22. august i 1999 åpner Romeriksporten, og Flytoget settes i ordinær drift.

Romeriksporten - jernbanetunnelen på Gardermobanen fra Etterstad i Oslo til Stalsberg ved Lillestrøm - har en lengde på 14,58 km. Dette er Norges lengste jernbanetunnel. Strekningen har dobbeltspor og tillater hastigheter på 210 km/h.

For å sikre effektiv trafikkavvikling gjennom tunnelen, er rute- og materiellplanen lagt opp slik at Romeriksporten i hovedsak trafikkeres av tog som er godkjent for 200 km/t eller høyere.

Da Stortinget 8. oktober 1992 landet på Gardermoen som stedet for ny hovedflyplass, ble det samtidig vedtatt at tog skulle være det viktigste transportmiddelet fram til flyplassen. Et nytt høyhastighetstog skulle være et konkurransedyktig, framtidsrettet og miljøvennlig transportalternativ. Stortinget forutsatte at utbygging og drift skulle være lønnsomt og gi en avkastning på 7,5 prosent..

Utbyggingen av Gardermobanen pågikk fra 1994 til 1999. Det ble bygget en 66 km lan trasé - hvorav den 13,8 km lange tunnelen Romeriksporten.

I løpet av våren 1997 ble det oppdaget omfattende lekkasjer i Romeriksporten. Vannstanden i flere tjern i Østmarka - over tunnelen - sank dramatisk. Det ble også registrert setningsskader på boliger i Hellerud bydel - som følge av grunnvannssenkningen i området. Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE - satte strenge konsesjonskrav til selskapet om tillatt lekkasjemengde. Høsten 1997 ble arbeidet med å tette lekkasjene satt i gang. Etterinjisering ble valgt som hovedmetode for tetting.

2004

22. august i 2004 blir Maleriene Skrik og Madonna stjålet under et væpnet ran av Munchmuseet på Tøyen.

Ranet skjedde litt over kl. 11.00 den 22. august i 2004. To personer - bevæpnet med en ladd Smith & Wesson 357 Magnum - stormet inn i museumslokalene, mens én mann satt igjen i bilen utenfor. De to ranerne som var inne i lokalene truet vakter og besøkende til å legge seg ned på gulvet. Deretter rev de ned de to maleriene fra veggen - som kun var beskyttet med stålwire - før de sprang ut til den ventende bilen og kjørte fra stedet.

På vei mot fluktbilen mistet den ene raneren et av de to maleriene i bakken. Bilen - en Audi stasjonsvogn - ble senere funnet på parkeringsplassen utenfor Sinsen tennisklubb. Biter fra rammeverket til "Skrik" og "Madonna" ble funnet flere steder langs fluktruten.

31. august 2006 bekrefter Oslo-politiet at maleriene var kommet til rette igjen.

Det antas at Munch-ranet opprinnelig var et bestillingsverk fra David Toska for å lede politiets etterforskningsressurser bort fra det såkalte NOKAS-ranet - som ble gjennomført drøye fem måneder tidligere. Imidlertid er de eksakte saksforholdene ikke kjent. Grunnen er en hemmeligholdelsesavtale mellom Toska og påtalemyndighetene for å sikre at maleriene kom tilbake.

I alt seks personer ble opprinnelig tiltalt i ranssaken. Tre ble frikjent og tre dømt.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...