Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 21. oktober

21. oktober i 1983 blir Meterdefinisjonen knyttet til lysets hastighet slik at denne blir et helt antall meter per sekund: 299 792 458 m/s.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1933

21. oktober i 1833 blir Alfred Nobel født. Den svenske kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop er mest kjent for å ha innstiftet de fem Nobelprisene ved en testamentarisk gave.

Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872) og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg hvor faren hadde startet en våpenfabrikk noen år tidligere.

Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere og behersket snart fire fremmedspråk - russisk, engelsk, tysk og fransk - og viste store evner i kjemi.

I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat - nitroglyserin - og startet industriell produksjon av dette i 1864.

I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt - etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue.

Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle.

Som oppfinner fikk Alfred Nobel 355 patenter.

I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – Nobelprisene.

I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen - i motsetning til de andre Nobelprisene - skulle utdeles av en norsk komité.

Norge var på den tid i union med Sverige.

1949

21. oktober i 1949 blir Anne-Grete Strøm-Erichsen født i Bergen. Hun er en norsk politiker (Ap) og tidligere forsvarsminister.

Hun ble utnevnt til forsvarsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 17. oktober 2005 og ble i 2008 årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.

I 2009 ble hun gjenvalgt til Stortinget – og den 20. oktober 2009 ble hun utnevnt til helseminister.

Selv trakk hun fram rettferdig fordeling, like muligheter og et sterkt offentlig ansvar for utdannelse og omsorg som sine viktigste politikkområder.

I rollen som helse- og omsorgsminister satte hun fokus på kvalitetsarbeid i helsetjenesten, og tok med seg sin IT-bakgrunn og varslet en stortingsmeldinger om både kvalitet og pasientsikkerhet og brukt av IKT i helsesektoren.

I hennes tid som helseminister var det strid om flere saker hun bestyrte - blant annet knyttet til nedleggelse av lokalsykehus, ventelistejuks, kreftgaranti og problemer rundt sammenslåingen i Helse Sør-Øst.

Høsten 2012 ble det framsatt krav om at hun måtte gå av i forbindelse med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med at Akershus universitetssykehus hadde vært drevet uforsvarlig i 2011 og at enkelte dødsfall og skader hos pasienter kunne settes i sammenheng med dette. Strøm-Erichsen mente sykehuset hadde vært drevet forsvarlig.

22. september 2012 gikk Strøm-Erichsen av som helseminister og ble ny forsvarsminister som ledd i en større regjeringsrokkering. Hun hadde denne stillingen til Stoltenberg-regjeringen gikk av etter nederlaget i stortingsvalget i 2013.

I 2020 ble hun valgt til styreleder i Tankesmien Agenda.

1983

21. oktober i 1983 blir Meterdefinisjonen knyttet til lysets hastighet slik at denne blir et helt antall meter per sekund: 299 792 458 m/s.

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.

Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.

Det første eksemplaret av meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795.

Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som ble plassert på forskjellige steder i Paris for å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet. Det franske nasjonalkonventet plasserte dem på de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.

Av disse seksten er det nå kun to igjen - og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass - på adressen 36 Rue de Vaugirard..

Frankrike var det første landet som tok i bruk metersystemet - i praksis fra 1812.

I 1799 ble en prototyp på en meter laget i platina - og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er, har endret seg gjennom årene:

  • 1791– Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
  • 1906 – 1 000 000/0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft.
  • 1960 – 1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et krypton-86-atom som går fra energinivået 2p10 til 5d5.
  • 1983 – Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet.

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875 - og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...