1851

21. juli i 1851 blir "Jødeparagrafen" i Grunnloven avskaffet. Jødeparagrafen er i dagligtale navnet på andre paragraf i Norges Grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder å komme til Norge, og jesuitter og munkeordener var forbudt. Den lød:

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland var sentrale delegater bak ordlyden i paragrafens siste ledd. Ordlyden ble vedtatt 4. mai 1814. Paragrafen ble ferdig utformet i konstitusjonskomiteen og vedtatt etter diskusjon - men uten endringer i plenum. Den nest siste setningen i samme paragraf er kjent som jesuittparagrafen

Paragrafen kan ses som en videreføring av Christian den femtes Norske Lov av 1687. Der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev. Men grunnlovens ordlyd var sterkt skjerpende siden forbudet i Grunnloven var absolutt og uten legale muligheter til unntak - for eksempel ved leidebrev.

1876

21. juli i 1876 bestiger briten William Cecil Slingsby Store Skagastølstind. Det regnes som "starten på norsk fjellsport". Store Skageastølstind kalles også bare for Storen.

I begynnelsen av 1870-årene hadde Storen ry som ubestigelig. Det ble ikke gjort forsøk på bestigning. Den engelske klatreren William Cecil Slingsby ble oppmerksom på fjellet i 1872, under en reise i Norge. Han vendte tilbake både i 1874 og 1875 i den hensikt å forsøke å klatre fjellet. Dårlig vær gjorde at han ikke forsøkte.

I 1876 vendte Slingsby tilbake. Da hadde han fått med seg Emanuel Mohn. Knut Lykken fra Valdres ble engasjert som fjellfører. Etter en meget vellykket tur gjennom Jotunheimen med mange førstebestigninger, startet de fra Vormeli 21. juli - etter å ha førstebesteget Gjertvasstind dagen i forveien.

Etter en strabasiøs tur gjennom Midtmaradalen og opp det som nå kalles Slingsbybreen, var det bare Slingsby som fortsatte fra skaret mellom Storen og Vetle Skagastølstind - som nå heter Mohns skar.

Fjellet var islagt, og nordmennene var slitne og langt nær så erfarne som Slingsby på klatring under vanskelige forhold. Han lyktes med å nå toppen alene, og gjennomførte dermed den største klatreprestasjon i Norge til da.

Tinden er - med sine 2406 meter - det høyeste fjellet i Hurrungane i Vest-Jotunheimen. Det er Norges tredje høyeste fjell og landsdelen Vestlandets høyeste fjell. Fjellet er den sørligste toppen av Skagastølstindane.

Storen er en del av Norges høyestliggende fjellrygg, Styggedals- og Skagastølsryggen. Fjellområdet heter Hurrungane og ligger sørvest i Jotunheimen. Det er et utpreget alpint terreng, og av de villeste fjellområdene i Jotunheimen.

Første vinterbestigning av toppen skjedde påsken 1923.

1973

21. juli i 1973 skjer Mossad-drapet på Lillehammer.

Marokkanske Ahmed Bouchikhi ble skutt og drept på Lillehammer av etterretningsagenter fra israelske Mossad. De forvekslet ham med den antatte lederen av den palestinske terrorgruppen "Svart September" - som drepte 11 israelske sportsutøvere under München-OL i 1972.

I rettsaken ble én frikjent og fem dømt til ett til fem års fengsel. De dømte ble benådet etter kort soning.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Her finner du alle "Dagen i dag"-sakene helt tilbake til april!