Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 21. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2020 kl 09:40

1851

21. juli i 1851 blir "Jødeparagrafen" i Grunnloven avskaffet. Jødeparagrafen er i dagligtale navnet på andre paragraf i Norges Grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder å komme til Norge, og jesuitter og munkeordener var forbudt. Den lød:

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland var sentrale delegater bak ordlyden i paragrafens siste ledd. Ordlyden ble vedtatt 4. mai 1814. Paragrafen ble ferdig utformet i konstitusjonskomiteen og vedtatt etter diskusjon - men uten endringer i plenum. Den nest siste setningen i samme paragraf er kjent som jesuittparagrafen

Paragrafen kan ses som en videreføring av Christian den femtes Norske Lov av 1687. Der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev. Men grunnlovens ordlyd var sterkt skjerpende siden forbudet i Grunnloven var absolutt og uten legale muligheter til unntak - for eksempel ved leidebrev.

1876

21. juli i 1876 bestiger briten William Cecil Slingsby Store Skagastølstind. Det regnes som "starten på norsk fjellsport". Store Skageastølstind kalles også bare for Storen.

I begynnelsen av 1870-årene hadde Storen ry som ubestigelig. Det ble ikke gjort forsøk på bestigning. Den engelske klatreren William Cecil Slingsby ble oppmerksom på fjellet i 1872, under en reise i Norge. Han vendte tilbake både i 1874 og 1875 i den hensikt å forsøke å klatre fjellet. Dårlig vær gjorde at han ikke forsøkte.

I 1876 vendte Slingsby tilbake. Da hadde han fått med seg Emanuel Mohn. Knut Lykken fra Valdres ble engasjert som fjellfører. Etter en meget vellykket tur gjennom Jotunheimen med mange førstebestigninger, startet de fra Vormeli 21. juli - etter å ha førstebesteget Gjertvasstind dagen i forveien.

Etter en strabasiøs tur gjennom Midtmaradalen og opp det som nå kalles Slingsbybreen, var det bare Slingsby som fortsatte fra skaret mellom Storen og Vetle Skagastølstind - som nå heter Mohns skar.

Fjellet var islagt, og nordmennene var slitne og langt nær så erfarne som Slingsby på klatring under vanskelige forhold. Han lyktes med å nå toppen alene, og gjennomførte dermed den største klatreprestasjon i Norge til da.

Tinden er - med sine 2406 meter - det høyeste fjellet i Hurrungane i Vest-Jotunheimen. Det er Norges tredje høyeste fjell og landsdelen Vestlandets høyeste fjell. Fjellet er den sørligste toppen av Skagastølstindane.

Storen er en del av Norges høyestliggende fjellrygg, Styggedals- og Skagastølsryggen. Fjellområdet heter Hurrungane og ligger sørvest i Jotunheimen. Det er et utpreget alpint terreng, og av de villeste fjellområdene i Jotunheimen.

Første vinterbestigning av toppen skjedde påsken 1923.

1973

21. juli i 1973 skjer Mossad-drapet på Lillehammer.

Marokkanske Ahmed Bouchikhi ble skutt og drept på Lillehammer av etterretningsagenter fra israelske Mossad. De forvekslet ham med den antatte lederen av den palestinske terrorgruppen "Svart September" - som drepte 11 israelske sportsutøvere under München-OL i 1972.

I rettsaken ble én frikjent og fem dømt til ett til fem års fengsel. De dømte ble benådet etter kort soning.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon


Her finner du alle "Dagen i dag"-sakene helt tilbake til april!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...