Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 21. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1824

21. desember i 1824 dør James Parkinson. James Parkinson var en britisk lege, geolog, paleontolog og politisk aktivist. Han beskrev Shaking Palsy som symptom på sykdommen han kalte paralysis agitans - den sykdom som i 1880-årene ble oppkalt etter ham: Parkinsons sykdom.

I 1799 og 1800 publiserte Parkinson fem mer eller mindre omfattende medisinske verker. I 1799 kom Medical Admonitions, en «husbok» på rundt 500 sider med helseråd for den medisinsk interesserte almenhet. Likeså i 1799 kom Chemical Pocket-Book, et kompendium med de fremherskende læremeninger innen kjemien.

I 1800 utkom en lettere tilgjengelig og forkortet versjon av Medical Admonitions under tittelen The Villager's Friend and Physician. Samme år kom bøkene Dangerous Sports, en barnebok om ulykkefarer og The Hospital Pupil, en kritisk drøfting av den daværende utdannelsespraksis av medisinere.

Hans mest kjente medisinske publikasjon var imidlertid arbeidet An Essay on the Shaking Palsy av 1817. Parkinson var den første som beskrev symptomene på den nevrologiske sykdom som senere skulle oppkalles etter ham.

Uttrykket Parkinsons sykdom ble formodentlig benyttet første gang i 1884 av den franske psykiater Jean-Martin Charcot (1825–1893).

1937

21. desember i 1937 blir Snehvit og de syv dvergene vist for første gang.

Snehvit og de syv dvergene er en amerikansk tegnet fantasy-musikal produsert av Walt Disney. Handlingen bygger på brødrene Grimms versjon av det tyske folkeeventyret om Snøhvit - og regnes som verdens første helaftens tegnefilm. Sjangermessig er den en blanding av musikal, eventyr, fantasy og romantikk.

Den er den første i rekken av Disneys klassikere.

Den ble nominert til Oscar for beste originalmusikk og produsenten Walt Disney ble tildelt en æres-oscar -samt syv ministatuetter - for «sin innovasjon innen det store nye underholdningfeltet». Filmen har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmen hadde norsk premiere som Snehvit og de syv dverger på Saga kino i Oslo mandag 12. september 1938.

1962

21. desember i 1962 opprettes Rondane nasjonalpark. Nasjonalparken ligger i et høyfjellsområde i Rondane i Innlandet - mellom Gudbrandsdalen og Atndalen.

Parken ble opprettet som Norges første nasjonalpark - for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, og ta vare på verdifulle kulturminner.»

Parken ble utvidet den 24. oktober 2003 og dekker nå et område på 963 km².

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...