1887

21. august i 1887 blir Det norske Arbeiderparti stiftet - med sagarbeider Anders Andersen som formann. Partiet ble stiftet i Arendal.

Partiets ideologi - som et reformorientert og sosialdemokratisk parti - ble videre formet gjennom to splittelser i mellomkrigstiden. Partiet vant regjeringsmakt for første gang i 1935. I store deler av etterkrigstiden har Arbeiderpartiet vært i regjering. Det er snakk om årene fra 1935 til 1965 og med en del større avbrekk siden 1971.

Partiets program legger vekt på økte velferdsordninger og sosiale rettigheter - og fremmer en blandingsøkonomi. Partiet har tett samarbeid med LO.

Arbeidernes ungdomsfylking - AUF - er partiets ungdomsorganisasjon.

Det Forenede norske Arbeiderparti ble etablert som et sosialistisk parti ved fremveksten av den sosialistiske ideologi og sosialisme. Stiftelsesdatoen er som sagt 21. august 1887 og det skjedde ved Ormetjern i Barbu utenfor Arendal.

Det var Samholdbevegelsen - som ble etablert etter Arendalskrakket høsten 1886 - som tok initiativ til stiftelsesmøtet som fant sted i et lokale som tilhørte et avholdslag.

Det første programmet hadde bare fire punkter:.

• alminnelig stemmerett for menn og kvinner
• lovfestet normalarbeidsdag
• direkte skatt
• støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser

Partiet ble stiftet på ei tid hvor det var stor arbeidsledighet i Arendalsområdet. Møtet i Arendal 21. og 22. august 1887 omtales som partiets 1. landsmøte og som Arendalsmøtet.

Det tok tid før partiet ble mektigere - men et viktig steg ble tatt i 1898. Da ble allmenn stemmerett for menn innført i Norge. Det betydde at husmenn, arbeidere og småkårsfolk fikk stemmerett. Mange av dem støttet Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet - Ap - tidligere Det norske Arbeiderparti (DNA) - er det største partiet i Norge, målt i antall medlemmer og oppslutning ved stortingsvalget i 2017.

Dagens partileder er Jonas Gahr Støre, nestledere er Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran, mens Kjersti Stenseng er partisekretær.

Trond Giske ble valgt som nestleder i 2015, men trakk seg i 2018 som følge av anklager om seksuell trakassering.

1847

21. august i 1847 blir Den Kongelige Norske St. Olavs Orden innstiftet av kong Oscar 1. Den gis "for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten". Kongen er stormester.

Ordenen ble tidligere tildelt primært for embetsfortjeneste - etter hvert har flere fra kultur- og næringsliv blitt dekorert. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles ordenen kun til nordmenn.

Ordenen var opprinnelig delt i tre grader: storkors, kommandør og ridder. Kommandørgraden ble i 1872 delt i to klasser, kommandør av 1. klasse - nå kommandør med stjerne og kommandør - tidligere kalt kommandør av 2. klasse. Riddergraden ble delt i 1890 i ridder av 1. klasse og ridder - tidligere kalt ridder av 2. klasse.

I 1882 opprettet Oscar 2 en ordenskjede som tilleggsdekorasjon for storkorsgraden. Etter unionsoppløsningen i 1905 er imidlertid kjeden blitt tildelt bare fem norske storkorsinnehavere - foruten enkelte medlemmer av kongehuset og noen utenlandske statsoverhoder. Storkors med kjede er i dag reelt - om ikke formelt - ordenens høyeste grad.

1896

21. august i 1896 blir Gunnar Reiss-Andersen født. Den norske lyrikeren gikk til sjøs 17 år gammel, og seilte i ett år med en brigg der onkelen Knut Knutsen var skipper.

Etter examen artium ved Frogner skole i Kristiania i 1916, gikk han inn i det militære og utdannet seg til underoffiser. Han studerte kunstmaling i København og Paris. I flere år virket han som kunstmaler, illustratør med utforming av bokomslag, og kunstanmelder i Arbeiderbladet.

I 1921 debuterte han som lyriker med diktsamlingen Indvielsens aar.

Han deltok i motstandskampen under Andre verdenskrig og flyktet til Sverige. Under oppholdet i Sverige kom han i kontakt med den modernistiske svenske lyrikken - og ble sterkt påvirket av denne. Med det fyldige bindet Samlede dikt - 1946 - fremstod han i etterkrigsårene som en av de store norske samtidspoeter - aktet og æret også i nabolandene.

Reiss-Andersen fikk Statens kunstnerlønn fra 1945. I 1962 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra 1963 mottok han også en æreslønn fra Gyldendal.

En byste av Reiss-Andersen står i utkanten av bøkeskogen i Larvik.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon