Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 20. september

Munch-malerier pryder har prydet veggene i universitetets aula siden 1916. Her fra en konsert i 1930. Foto: Anders B. Wilse

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1633

20. september i 1633 er det storbrann i Stavanger. Halvparten av byens hus brenner ned - herunder det aller meste av middelalderbyen. Den kraftige oppbyggingen etter brannen er noe av grunnen til at Stavanger har blitt den storbyen den er i dag.

En vet ikke med sikkerhet når Stavanger oppsto som strandsted. Trolig hadde stedet - allerede på 1000-tallet - visse senterfunksjoner. Første gang en kan snakke om by - er i forbindelse med bygging av domkirken. En regner med at kirken ble påbegynt i 1125 av den engelske biskop Reinald av Winchester.

1916

20. september i 1916 avdukes Edvard Munchs bilder i Universitetets aula i Kristiania.

Edvard Munchs 11 malerier i Universitetets aula i Oslo er den eneste utsmykkinga av maleren som fremdeles er i sin opprinnelige sammenheng. Hovedbildene i Aulaen er Solen, Alma Mater og Historien.

Edvard Munch har satt sitt preg på aulabygningen. Han malte som sagt elleve malerier som utsmykning i Universitetets aula årene fra 1909 til 1916. Det var i forbindelse med hundreårsmarkeringen til Universitetet i Oslo.

Det monumentale oppdraget regnes som en av de første store sekulære utsmykningene i Norge. Ved utbruddet av andre verdenskrig i Norge i aprildagene 1940 ble Munch-maleriene demontert og evakuert fordi en var redd for at Aulabygningen kunne bli bombet.

Etter bombeaksjonen i 1943 - og brannen i Aulaen i november - ble bildene fraktet til gruvene ved Kongsberg. Bildene ble limt på trefiberplater og hengt opp igjen i Aulaen i 1946.

1970

20. september i 1970 er det Vulkan-utbrudd på Jan Mayen. Øya evakueres.

Beerenberg er verdens nordligste aktive vulkan. Navnet er nederlandsk og betyr "bjørneberg". Vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet. Beerenberg er en stratovulkan på den midt-atlantiske rygg. Vulkanen er Norges for tiden eneste aktive vulkan - og hadde sitt siste utbrudd i 1985.

Vulkanen hadde som sagt et utbrudd fra 20. september 1970 og et nytt utbrudd 3. oktober 1970 - da lava strømmet mot havet i en fire km bred front.

Utbruddene i 1970 gjorde øya 1 km bredere og 3 km3 større.

Utbruddene avtok i november 1970. Varmen fra utbruddet smeltet store deler av isbreene omkring - noe som skapte flodbølger av smeltevann. Vulkansk støv ble ført med vinden østover og ble observert som mørke skyer i Troms et par dager etter utbruddet begynte.

Hele øya er vulkansk, og en trodde - fram til 1970 - at vulkanen var utslokt. Etter et stort utbrudd omkring 3000 år f.Kr. hadde ikke sentervulkanen i Beerenberg utbrudd før 1970, den vulkanske aktiviteten i mellomtiden foregikk i mindre sprekker langs skråningen av fjellet. Det er rapportert om utbrudd i 1732 og 1818, men opplysningene er ikke sikre.

Jan Mayen er en 377 km² stor, arktisk øy som siden 1930 er en del av Kongeriket Norge. Den er ikke et biland og omfattes ikke av Svalbardtraktaten. Øya administreres av Fylkesmannen i Nordland - men regnes ikke som en del av Nordland fylke.

Ved kongelig resolusjon 19. november 2010 ble hele Jan Mayen - med noen unntak - fredet som naturreservat. Unntakene omfatter Olonkinbyen, den meteorologiske stasjonen og flyplassen på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya.

Territorialfarvannet rundt øya - med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya - ble også fredet.

Naturreservatet er på ca. 375 km² landareal og ca. 4315 km² marint areal. Dette innebærer at det bare er lov å lande med båt i Båtvika - ingen andre steder. Dessuten må det søkes om tillatelse for opphold på øya.

Tillatelse - til andre enn autorisert personell - gis bare for kortvarige opphold (24 timer, én uke).

Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell å telte eller slå leir på øya. Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...