Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 20. oktober

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

20. oktober er verdens osteoporosedag

Osteoporose - også kalt «benskjørhet» eller «lav benmasse» - er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert bentetthet.

Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de får brudd. Siden tilstanden øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for å få et brudd. Det kan være smertefullt å ha flere brudd som heles langsomt på grunn av lite kalsium i skjelettet.

Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 25-35 års alder. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting og nydannelse i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5 prosent per år.

Etter overgangsalderen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt på grunn av bortfall av østrogenproduksjon – hos enkelte opptil ti ganger. Det vil si tre til fem prosent per år i en periode på fra fem til sju år. Norsk Osteoporoseforening definerer benskjørhet som tap av benmasse større enn 25 prosent.

1935

20. oktober i 1935 dør Arthur Henderson - britisk sosialdemokratisk politiker og nobelprisvinner.

Han var leder for Labour Party i tre omganger og fikk Nobels fredspris i 1934 for sitt arbeid for nedrustning.

Henderson arbeidet ved en lokomotivfabrikk fra 12-årsalderen. I 1879 konverterte han til metodismen - og var senere virksom som legpredikant. Han mistet jobben på fabrikken i 1884, og konsentrerte seg om predikantvirksomhete. Samtidig tilegnet han seg kunnskaper innen en rekke områder gjennom privatstudier.

I 1900 var Henderson en av 129 fagforenings- og sosialistdelegater som vedtok Keir Hardies forslag om å danne Labour Representation Committee (LRC). I 1903 ble Henderson valgt til kasserer for LRC. Samme år ble han innvalgt i det britiske underhuset for valgkretsen Barnard Castle.

I 1906 endret LRC sitt navn til Labour Party og vant 29 seter i parlamentsvalget samme år.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 valgte Labours leder Ramsay MacDonald å trekke seg i protest. Henderson ble igjen leder for partiet, og i 1915 ble han - som den første sosialdemokratiske politiker - medlem av regjeringen. Han ble utdannelsesminister.

I den første sosialdemokratiske regjeringen i Storbritannia ble han utnevnt til innenriksminister.

Henderson kom inn igjen i parlamentet i 1924, men avviste å stille som kandidat til ledervervet i Labour - selv om andre parlamentsmedlemmer skal ha bedt ham om å gjøre det. Han var redd for at partiet skulle dele seg i fraksjoner.

1984

20. oktober i 1984 dør Paul Dirac. Han er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac, er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet - en hypotese som senere ble bekreftet ved antimateriens oppdagelse.

Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac statistikk.

Dirac mottok - sammen med Erwin Schrödinger - Nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.

Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige Nobelprisene, og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken. Prisen administreres av Nobelstiftelsen og regnes som en av de mest prestisjetunge prisene som en vitenskapsmann kan motta innen fysikk.

Tildelingen av prisen blir vanligvis offentliggjort i oktober - mens selve tildelingen skjer under en seremoni i Stockholm den 10. desember. Årsdagen for Alfred Nobels død.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...