Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 20. november

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1858

20. november i 1858 blir Selma Lagerlöf - svensk forfatter og vinner av Nobelprisen i litteratur - født.

Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf er internasjonalt anerkjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Flesteparten av hennes historier er lagt til hennes hjemlige Värmland.

Selma Lagerlöf mottok Nobelprisen i litteratur i 1909. Hun fikk den med Akademiets motivering, «på grund av den ädla idealitet, den fantasiens rikedom och den framställningens själfullhet, som prägla hennes diktning».

Lagerlöf hadde blitt nominert flere ganger de foregående årene, men hennes kandidatur ble da motarbeidet av Akademiets daværende faste sekreterær - Carl David af Wirsén. I 1909 ble han til slutt nedstemt av den majoritet av akademimedlemmene som tross alt ville tilkjenne henne utmerkelsen.

Lagerlöf var den første kvinne - og svenske - som mottok den litterære Nobelprisen.

Fra 1909 bodde hun periodevis igjen på Mårbacka, som hun hadde klart å kjøpe tilbake med hjelp av prissummen fra sin Nobelpris.

Selma Lagerlöf nådde verdensry i sin levetid og hennes bøker ble utgitt på mange språk. Nils Holgerssons underbara resa ble oversatt til omkring 60 språk, Gösta Berlings saga til drøyt 50 språk.

I 1914 ble Lagerlöf - som første kvinne - innvalgt i Svenska Akademien. Hjalmar Gullberg sa i sin inntredelsestale da han 1940 etterfulgte henne i akademiet at hun var «drottningen i vår litteratur, den mest berömda av svenska kvinnor i världen sedan Heliga Birgitta».

I samband med sin 70-årsdag den 20.november 1928 ble hun feiret med en festforestilling på Kungliga Teatern, som viste Kavaljererna på Ekeby. Et lyrisk drama i fire akter basert på hennes roman Gösta Berlings saga.

Hun engasjerte seg også sterkt i kampen om kvinners stemmerett. Mellom 1991 og 2016 var hun avbildet på den svenske 20-kroneseddelen.

1941

20. november i 1941 blir Milorg godkjent av regjeringen.

Milorg - fra militær organisasjon - var den militære motstands¬organisasjonen som ble bygget opp i Norge i løpet av andre verdenskrig. Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon.

Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge - samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasje¬operasjoner.

Milorgs øverste organ ble kalt «Rådet» og hadde fire medlemmer. Det var flere utskiftinger ettersom medlemmer ble arrestert eller måtte rømme landet. Sommeren 1942 ble juristen Jens Chr. Hauge medlem og han ble den sentrale skikkelsen i organisa¬sjonens ledelse og holdt det gående fram til frigjøringen.

I november 1944 ble Hjemmefronten samlet under en felles ledelse.

På slutten av krigen hadde Milorg flere enn 40.000 medlemmer.

1973

20. november i 1973 inntreffer oljekrisen. Det innføres prisstopp på elektrisk kraft.

Oljekrisen var navnet på energikrisen som rammet den vestlige verden i 1973. Den kom som en følge av at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under Jom kippur-krigen i 1973.

Oljeprisen ble økt med 70 prosent i oktober 1973. Deretter fulgte en ny økning på 130 prosent i desember samme år. Samme måned ble det også iverksatt en midlertidig blokade av all utskipning av olje til havner i USA og Nederland.

I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager - samt etter klokken 19.00 alle ukedager.

Fra 5. desember ble det også innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene. Bensinrasjonering ble forberedt fra januar 1974 - uten at dette noen gang ble gjennomført. En uvanlig mild vinter og utstrakt hamstring førte til at restriksjonene i Norge ble opphevet i februar 1974.

Oljekrisen førte imidlertid til at den norske tankfarten gikk inn i en langvarig krise.

Fra denne perioden stammer Odd Wentzels berømte foto av kong Olav V som betalende passasjer i anorakk og skilue på Holmenkollbanen en bilfri helg.

Det viktigste resultatet av krisen var at OPEC-landene etter dette bestemte prisene selv - uavhengig av de multinasjonale oljeselskapene. Den førte også til et nærmere energisamarbeid mellom de vestlige land gjennom Det internasjonale energibyrå – IEA - som ble opprettet 1974.

Den aktualiserte også utviklingen av alternative energikilder - særlig kjernekraft - og intensiverte oljeletingen utenfor de arabiske land.

Effektene av handelsforbudet var øyeblikkelige. OPEC tvang oljeselskapene til å øke betalingene drastiske. Prisen på olje firedoblet seg ved 1974 til bortimot 12 dollar per fat.

Denne prisøkningen på olje fikk en dramatisk effekt på de oljeeksporterende nasjonene, for landene i Midtøsten - som lenge hadde vært dominert av industrimaktene - ble sett på som å ha tatt kontroll over en vital råvare. Den tradisjonelle kapitalstrømmen reverserte da de oljeeksporterende landene samlet enorme verdier. En del av inntektene ble tildelt i form av støtte til andre underutviklede nasjoner med økonomier som hadde blitt fanget mellom høyere oljepriser og lavere priser for egen eksport av råvarer midt i det minskende behovet i Vesten for deres varer.

Mye ble absorbert i enorme kjøp av våpen som skjerpet politiske spenninger - særlig i Midtøsten.

Denne kontrollen av nødvendige råvarer ble kjent som «oljevåpen», hvilken kom i form av handelsforbud og nedskjæringer i oljeproduksjonen fra de arabiske statene til utvalgte industrinasjoner for å legge press på Israel under den fjerde arabisk-israelske krigen (Jom kippur-krigen) i oktober 1973.

Disse utpekte industrinasjonene var blant annet USA, Storbritannia, Canada, Japan, og Nederland. I retrospektiv ble hensikten av handelsforbudet - slik som den ble oppfattet av regjeringene til de nevnte nasjonene - å legge et press angående politikken vedrørende Israel og til en mer pro-arabisk posisjon ved å true med å stanse eksporten av arabisk olje. Når deres politikk overfor de arabiske statene var endret, ville de igjen tillate kjøp av mer olje.

Araberstatene valgte deres utvalgte regjeringer for å anbringe deres handelsforbud, hovedsakelig påvirket det nasjonene i de europeiske fellesmarkedene og Japan med et eventuelt kutt på 25 prosent i oljeproduksjonen.

I alle fem tilfellene skjedde det imidlertid ikke dramatiske endringer i politikken som araberstatene hadde forestilt seg.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...