Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 20. juli

Aasmund Olavsson Vinje.

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2020 kl 09:39

1870

20. juli i 1870 dør Aasmund Olavsson Vinje. Han ble født 6. april 1818 i Vinje i Telemark.

Han regnes som Norges første moderne journalist. Olav Vesaas beskriver Vinje som en individualist uten sterk tilknytning til et bestemt samfunnslag, og ifølge Vesaas var han "åndsaristokratisk" anlagt og stolte ikke helt på folket, men oppholdet i det klassedelte Storbritannia skal ha beveget Vinje i en mer demokratisk retning.

Vinje skapte sin lyrikk i overgangstida mellom Henrik Wergelands død i 1845 og det såkalte moderne gjennombrudd, og plasseres gjerne litteraturhistorisk som en representant for (den poetiske realismen). Vinje beskrives som "en eiendommelig, vittig og rik natur" og en utmerket folketaler som skapte liv og lyst, men bak skjemtet lå alvor.

I Christiania ble han involverte i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland". I Christiania vanket han sammen med "innvandrede ungkarer" som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ernst Sars var også en venn og ble gjerne med Vinje på fjelltur. Vinje var brutal i sin kritikk av dramaet Brand skrevet av vennen Ibsen. Jan Inge Sørbø beskriver Vinje som en stor sosiolog i sin samtid, på linje med Eilert Sundt.

Vinje var omstridt i sin samtid og ble beskrevet som karakterløs.

1969

20. juli i 1969 blir Neil Armstrong og Buzz Aldrin de første mennesker som - ombord på Apollo 11 - lander på Månen.

Oppskytingen fant sted fra John F. Kennedy Space Center 16. juli 1969, og landingsfartøyet landet på månen 20. juli klokken 20.17 UTC. Seks og en halv time senere, 21. juli 02.56 UTC, tok Neil Armstrong det første steg på månen. Ferden endte med landing i Stillehavet 24. juli.

Det verdenskjente sitatet er: That's one small step for man, one giant leap for mankind.

Mannskapet på ekspedisjonen var Neil Armstrong, Edwin "Buzz" Aldrin og Michael Collins. Oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over, i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen. På det raskeste skjøt Apollo 11 av gårde med en hastighet på 11 kilometer i sekundet, noe som tilsvarer ca. 40 000 km/t.

Fire dager senere landet månelandingsfartøyet Eagle på månen. Bare Armstrong og Aldrin fikk muligheten til å gå på månen, mens Collins bemannet hovedfartøyet Columbia, som gikk i bane rundt månen.

Ekspedisjonen var en stor seier for USA i romkappløpet med Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde i lang tid ligget foran amerikanerne, ved å sende opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Armstrong tok det første steget på månen, ikke minst fordi president John F. Kennedys erklæring om at USA skulle sende en mann til månen og bringe ham trygt hjem igjen i løpet av 1960-årene, dermed var oppfylt.

2005

20. juli i 2005 dør Finn Gustavsen. Gustavsen blir regnet som en av Norges mest markante politikere i 1960- og 1970-årene og gjorde inntrykk langt ut over SF og SFs velgergrupper.

Gustavsen var sentral i kretsen rundt avisa Orientering, som radikale krefter innen Arbeiderpartiet begynte å gi ut i 1953. I 1961 ble Gustavsen og flere andre ekskludert fra Arbeiderpartiet, og de dannet Sosialistisk Folkeparti (SF). Ved valget samme år ble Gustavsen valgt inn på Stortinget fra Oslo. Fra Nordland ble også Asbjørn Holm valgt inn på SFs liste. Tomannsgruppa kom i vippeposisjon og bidro til at regjeringen Gerhardsen ble felt på Kings Bay-saken i 1963. Dette førte til at Lyng-regjeringen kom til makten. Tre uker senere bidro de to SF-representantene til å felle også denne regjeringen, og Gerhardsen kom tilbake.

I 1950-årene var Gustavsen aktiv på venstresiden i Arbeiderpartiet. Han var helt fra starten i 1953 knyttet til avisen Orientering som fast medarbeider. Fra januar 1954 var han redaksjonssekretær og eneste ansatte mens han fra januar 1959 var redaktør av avisen.

Valget i 1965 ga borgerlig flertall, og SF hadde ikke lenger den strategisk viktige vippeposisjonen i Stortinget. I 1969 falt partiet helt ut av Stortinget. I 1973 ble Gustavsen valgt inn igjen på Stortinget som representant for Sosialistisk Valgforbund. I de fire årene som lå imellom livnærte han seg blant annet som oversetter og skribent.

Gustavsen markerte seg som en sterk motstander av amerikanernes krigføring i Vietnam. Han var også svært aktiv under EF-kampen i 1972. Etter folkeavstemningen om EF gikk Sosialistisk Folkeparti (SF), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og gruppen Demokratiske Sosialister (AIK) sammen og dannet Sosialistisk Valgforbund (fra 1975 Sosialistisk Venstreparti). Gustavsen var parlamentarisk leder for partiet fra 1973 til 1975.

I 1977 (hans siste stortingsår) ble Gustavsen sammen med Berge Furre truet med riksrettssak etter at de hadde brutt sine taushetsløfter som stortingsrepresentanter og gjort kjent deler av en hemmeligstemplet rapport (Scheirapporten) som viste hvordan regjeringen og forsvarsdepartementet på slutten av 1950-årene førte Stortinget bak lyset ved opprettelsen av LORAN-C-anleggene som del av USAs ubåtforsvar.

På bakgrunn av sin kontakt med russiske diplomater, kom Gustavsen i søkelyset til Overvåkingspolitiet, og han fikk innsyn i sin mappe fra Innsynsutvalget. Han uttrykte i intervju med Aftenposten i 2002 bitterhet over behandlingen han var blitt til del.

I tillegg til rikspolitikken, var Gustavsen også aktiv i lokalpolitikken og satt som medlem i Oslo kommunestyre i to perioder, 1971-1975 og 1985-1987.

Også etter han forlot Stortinget, forble Gustavsen aktiv både i og utenfor politikken. Han skrev flere bøker, to av dem bestselgere: memoarene Rett på sak fra 1968 og Kortene på bordet fra 1979. Han var også en tid redaktør i Ny Tid og fast spaltist i LO-Aktuelt.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...