Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 20. august – åpningsdagen for norsk TV

Trangt i TV-huset på Marienlyst i 1962. Foto: Johan Brun

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2020 kl 08:13

1958

20. august i 1958 blir Marius Müller født. Marius Kjell Griff-Müller - født 20. august 1958 og død 14. mars 1999 - var en norsk gitarist, vokalist, låtskriver, programleder, studiomusiker og plateprodusent.

Han vokste opp på Manglerud i Oslo og startet karrièren som profesjonell musiker allerede som 16-åring. Han ble for alvor kjent i 1981 med låta "Den du veit" - og ga totalt ut seks soloalbum og fem album med bandet Funhouse hvor han var frontfigur.

Müller bestemte seg tidlig for at han skulle bli gitarist. Han begynte å spille gitar da han var fem år, og som niåring var han på sommerferie på Sjusjøen ved Lillehammer da han fikk høre "The Wind Cries Mary" med Jimi Hendrix på jukeboksen på hotellet - "en sanseopplevelse som gjorde at jeg bestemte meg for å gjøre noe med livet mitt", sa han senere i et intervju med Aftenposten.

Tolv år gammel startet han sitt første band sammen med kamerater, og de øvde i et bomberom i en blokk på Manglerud der han vokste opp. 16 år gammel og rett fra ungdomsskolen ble han profesjonell gitarist (senere også låtskriver) da han svarte på en annonse fra et fransk band; Jackson Quintet, som skulle turnere i Nord-Norge. I de neste 24 årene jobbet han som musiker, komponist, plateprodusent og programleder i radioen og på TV.

Etter turneen med det franske bandet begynte han i bandet Scantunes, videre til Oslo-bandet Alexandria, Salt&Pepper Band og så Jahn Teigen, Alex og Olav Stedje. Han var også medlem i Lava før han begynte som soloartist. Solodebuten skjedde i 1981 med albumet Den du veit.

På slutten av 80-tallet dannet han Funhouse - som ble bandet hans fram til hans død.

Parallelt med Funhouse hadde Müller sin solokarriere, og han ga blant annet ut instrumentalalbumet Seks i 1995. Han jobbet også som studiomusiker, produsent og komponist og komponerte blant annet filmmusikk til filmer som Veiviseren, Hard Asfalt og spiller tittellåten i Prima Veras Soga om Olav den hellige. Han vant Gammleng-prisen som studiomusiker i 1985.

Våren 1996 var han en av programlederne i radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P3.

Müller døde av et illebefinnende den 14. mars 1999 - mens han kjørte bil på Østre Aker vei på Alnabru i Oslo.

1960

20. august i 1960 erklærer kong Olav V fjernsynet for offisielt åpnet i Norge.

Begrepene fjernsyn og tv - televisjon - benyttes både om selve mottagerapparatet og for hele systemet rundt kringkasting av audiovisuelle signaler -fjernsynssignaler.

Signalene - som representerer lyd og bilde - blir transportert (kringkastet) over lange avstander ved hjelp av telekommunikasjon, fra en produsent til mange mottagerapparater. Disse omdanner signalene tilbake til bilde og lyd og kalles fjernsynsapparater eller televisjonsapparater - men forkortes gjerne fjernsyn eller TV.

En teknologi for televisjon ble demonstrert allerede i 1924 av John Logie Baird. Dette var et semi-elektronisk system. Høsten 1927 ble et helelektronisk system demonstrert av Philo Taylor Farnsworth.

Fjernsynet som medium er annerledes enn for eksempel en avis eller et magasin. Det er et elektronisk, visuelt medium med lyd som kan overføre direktesendinger. Dette gjør at man som tilskuer blir vitne til det som presenteres i sanntid. Fjernsynet er også et massemedium som gjør at store mengder mennesker kan erfare noe samtidig, både via hørsel og syn.

Ønsket om å kunne overføre "levende bilder" elektronisk går trolig langt tilbake i tid. Katodestrålerøret ble funnet opp allerede mot slutten av 1800-tallet og beslektede teknikker som ble benyttet i oscilloskop og radar var i bruk tidlig på 1900-tallet. Disse dannet grunnlaget for de første TV-mottagerne. Ved i tillegg å kombinere kunnskaper fra filmindustrien med radioteknikk skapte man grunnlaget for fjernsyn.

TV - slik vi kjenner det i dag - er et resultat av mange menneskers og organisasjoners bidrag over lang tid.

Alle praktiske TV-systemer er laget rundt det å "lese av" et bilde for deretter å kringkaste det og til slutt "tegne" bildet på en skjerm. Ved å gjenta denne prosessen tilstrekkelig ofte lages en illusjon av levende bilder hos mottageren.

Flere elektromagnetiske teknikker ble oppfunnet fra 1900- til 1920-tallet. Skotten John Logie Baird gav verden den første demonstrasjonen av et TV-system som overførte levende bilder i gråtoner 26. januar 1926 i sitt laboratorium. Han bygde et komplett eksperimentelt system for kringkasting av TV-signaler. Overføringen viste 5 bilder per sekund, og oppløsningen var 30 linjer. Dette var basert på en roterende skive med masse hull i spiralform. Sendingene gikk på mellombølge. På Vestlandet var det flere som hadde mottagere og kunne se fjernsyn fra BBC.

I 1928 demonstrerte han også det første farge-TV-systemet - og senere samme år sendte han TV-signaler over Atlanterhavet. Komplette TV-systemer baserte seg på oppfinnelsene av Philo Taylor Farnsworth, Vladimir Zworykin og andre som laget et passende system for massedistribuering av levende bilder. Philo Taylor Farnsworth gav verdens første offentlige demonstrasjon av et helelektronisk TV-system 25. august 1934.

Regelmessige TV-sendinger ble startet i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sovjetunionen før andre verdenskrig. Det første TV-systemet med "vanlig" oppløsningsstandard - 240 linjer eller mer - ble opprettet i Storbritannia i 1936.

Tyskland var også tidlig ute, blant annet med kanalen Fernsehsender "Paul Nipkow" i 1935. De olympiske lekene i Berlin i 1936 ble sendt direkte på fjernsyn. Regelmessige sendinger startet i USA i 1946, og det ble vanlig blant amerikanere rundt 1950.

Norge startet regulære prøvesendinger først i 1958 -med regulære sendinger 20. august 1960.

Fjernsyn ble straks populært og mange land omfavnet raskt den nye teknologien.

2007

20. august i 2007 dør Berthold Grünfeld i Oslo. Berthold Grünfeld -født 22. januar 1932 i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia, nå Slovakia - var en norsk lege. Han var spesialist i psykiatri og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var gjennom mange tiår Norges mest markante sosialmedisiner. Han var også en aktiv debattant innen et bredt spekter av temaer og var mye brukt som sakkyndig i straffesaker.

Berthold Grünfeld var sønn av jødiske Frederika Grünfeld. Fra han var nyfødt bodde han hos katolske fosterforeldre.

Moren ble utvist til Ungarn etter en krangel med kvinnen som leide ut rommet hennes. Berthold møtte Frederika én gang som han selv kunne huske - i 1939. Da han var syv år. Helt uventet dukket hun opp i Bratislava.

Samme år ble han sendt med Nansenpass til Norge via Berlin med tog sammen med 34 andre jødiske barn - ledsaget av representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet.

Berthold Grünfeld ble utdannet lege i 1960, ble dr.med. i 1973 og ble spesialist i psykiatri. Han ble i 1967 ansatt som vitenskapelig assistent ved det daværende Institutt for sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, som var hans hovedarbeidsplass til han gikk av med pensjon. Han ble professor i 1993. Han har også vært spesiallege i samlivsproblemer og sexologi ved Oslo Helseråd.

Fra 1992 til 2003 virket han fast som rettspsykiater, men også etter dette ble Grünfelds ekspertise innhentet.

Grünfelds doktoravhandling handlet om kvinner og abort i Norge og ble utgitt i januar 1973 (Legal abort i Norge: Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965-1971). Den fikk stor betydning for gjennombruddet av den nye norske lovgivningen om selvbestemt abort som så dagens lys da "abortloven" av 1975 ble endret i 1978.

Han var også styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død som arbeider for aktiv dødshjelp.

Grünfeld hadde et omfattende vitenskapelig forfatterskap og hadde også egne spalter i flere aviser. Han engasjerte seg blant annet i debatten om fremmedfrykt og vakte oppsikt da han fremla en genetisk hypotese om fremmedfrykt. Han drøftet også antisemittismen i samtiden og fryktet at forståelig motstand mot israelsk politikk overfor palestinerne og en sammenkobling av president Bush' midtøstenpolitikk og Israel nørte opp om europeisk antisemittisme. Han mente videre at europeeres dårlige samvittighet for holocaust paradoksalt nok bidro til økt antisemittisme.

Han er kommandør av St. Olavs Orden.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...