Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 2. oktober

2. oktober i 1813 blir Det Norske Studentersamfund stiftet.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1751

2. oktober i 1751 inngås Lappekodisillen. Den handler om retten samene hadde til å drive reindrift på kryss av grensene og er et tillegg til grensetraktaten. I løpet av 1700-tallet ble det samiske området stykket opp mellom de nordiske landene og Russland.

I 1751 utvidet Norge - som var en del av Danmark, og Sverige - som Finland den gang tilhørte - sine grenser til områder som hadde vært utenfor noen av disse lands fulle territoriale jurisdiksjon.

De etablerte dermed suverenitet over områdene - samtidig som grensene mellom Norge og Sverige ble fastlagt der. Særlig gjaldt dette det som nå betegnes som indre Finnmark, med tilgrensende områder.

1813

2. oktober i 1813 blir Det Norske Studentersamfund stiftet. Det ble stiftet av de 17 studentene som var ved Universitetet i Oslo. De første årene hadde de naturlig nok ikke eget lokale, men møttes hos medlemmene. Senere leide de lokaler hos klokker Wold like overfor Hotel du Nord i Dronningens gate 13. Så ble det et omflakkede liv fra sted til sted. Høsten 1860 flyttet de inn i egen bygning i Universitetsgata 26.

Samfundet fungerte noen år som en lukket litterær klubb. I 1820 ble det åpnet for alle akademikere som ville melde seg inn og ble dermed også en organisasjon for å representere disse.

I de følgende årene var Samfundet også en betydelig arena i samfunnslivet - blant annet bidro det vesentlig til å etablere 17. mai som nasjonal høytidsdag.

Politiske temaer ble etter hvert stadig sjeldnere behandlet i Studentersamfundet, men dette endret seg i 1869 da Bjørnson ble valgt til formann av de liberale og av bondestudentene - mot sterk motstand fra de konservative.

Studentersamfundets orden - Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden - ble stiftet 9. april 1859. H.M. Grisen et symbol på sparegrisen etter mange års innsamlingsaksjon for å reise et møte- og forsamlingslokale for Det norske Studentersamfund. Ordenen er en institusjon som ble innrettet for å utmerke personer som har gjort seg fortjent i samfundet - og utmerket seg i samfunnet. Opptak til ordenen foregår i dag hvert fjerde år.

En rekke faglige studentforeninger har vært knyttet til Studentersamfundet. Av de mer kjente er studentenes friundervisning - som ble omorganisert av studentersamfundet i 1901. I dag er det Studentsamskipnaden i Oslo.

I 1861 åpnet festsalen i Universitetsgata 26, Samfundets første egne bygning - oppført ved innsamlede midler og frivillige bidrag og tegnet av Stortingets arkitekt Emil Victor Langlet.

Universitetsgata 26 ble solgt i 1918, og i førkrigsårene ble mange viktige møter og debatter holdt i den Gamle Logen ved Grev Wedels plass.

På dagsordenen i Oslo kommunestyre den 9. april 1940 stod et punkt om overdragelse av Gamle Logen som velferdshus til studentersamfundet. Fra 1951 ble det folkelige skjenkestedet Dovrehallen Oslo-studentenes kro og samlingssted. Der var det på 1950- og 60-tallet dans, kroaftener og ulike typer møter - ofte i form av livlige debatter på lørdagene.

Etter mange år med nye innsamlingsaksjoner kunne kulturhuset Chateau Neuf åpnes i 1971.

Studentersamfundet er i dag en organisasjon som retter seg både mot studentene ved Universitetet i Oslo og mot studenter ved andre læresteder i Oslo.

1976

2. oktober i 1976 vises programposten Norge Rundt for første gang. Underholdningsprogrammet - som sendes på fredager like etter Dagsrevyen - har gått på NRK1 siden 1976. Eneste unntak fra dette sendetidspunktet er høsten 2000 da det ble sendt på søndager kl. 21.00. I januar 2001 var programmet tilbake på fredagskvelden - etter et massivt folkekrav.

Materialet i programmet er et utvalg av det som distriktskontorene rundt i Norge har å tilby, og har dermed fått tilnavnet "Distriktenes magasin". Redaksjonen har hovedkontor i Bergen.

Programvignetten har helt siden starten vært "Norsk dans nr. 2" av Edvard Grieg.

I 2016 hadde Norge Rundt sendt over 10.000 reportasjer. Tema som ofte hadde fått mye oppmerksomhet i serien var 128 reportasjer om treskjærere, 818 dyrehistorier hvorav 213 om hunder, 39 reportasjer om taletrente papegøyer og undulater og 97 om oppfinnere.

2898 av intervjuobjektene var omtalt som utøver av en eller annen form for håndarbeid. 125.977 personer har i samme periode vært med i programmet.

Arnt Ryvold fra NRK Troms, var den aller første programlederen.

2011

2. oktober i 2011 innsettes Helga Haugland Byfuglien som den første faste preses i Bispemøtet i Den norske kirke.

Hun var preses i Bispemøtet i Den norske kirke fra 2010 til januar 2020 - fra 2010 til 2011 som valgt preses og fra 2011 som fast preses.

Byfuglien var menighetsprest i Nidaros bispedømme fra 1978 til 1986 og i Ås prestegjeld i Borg fra 1986 til 1993. Fra 1993 til 1997 var Byfuglien stiftskapellan i Borg bispedømme. Hun var biskop av Borg fra 2005 til 2011.

Byfuglien var generalsekretær i Norges KFUK-KFUM da hun ble utnevnt til biskop i Borg av Kongen i statsråd den 23. september 2005. Hun ble vigslet og innsatt i embetet 11. desember 2005 i Fredrikstad domkirke.

Fra 2. mai 2006 til 1. juni 2007 var Byfuglien medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som vurderte de kristne formålsparagrafene i skolen og barnehagen - det såkalte Bostad-utvalget.

I januar 2020 ble Byfuglien utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden "for sin fremragende samfunnsnyttige innsats."

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...