Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 2. november

I gamle dager hadde en sølvmynter. Her et kronestykke fra 1875 med portrett av Oscar II Sveriges og Norges konung.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1805

2. november i 1805 var siste arbeidsdag ved Kongsberg Sølvverks første driftsperiode.

Kongsberg Sølvverk ble startet i 1623. Formelt opprettet ved kongelig resolusjon i 1624. Verket er et av Norges eldste og mest kjente bergverk. Det regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekompleksene Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv per år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg offisielt til vel 1.350 tonn sølv - men det er sannsynlig at det reelle uttaket var større. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent sølv - delvis som del av en kompleks malm knyttet til mektige ganger i berget.

Driften ved verket nådde toppen i 1770-årene da over 4.000 personer var direkte knyttet til produksjonen. 1750-årene, 1760-årene og 1770-årene var sølvverkets storhetstid.

I 1805 ble gruvedriften innstilt etter flere år med fallende sølvforekomster til tross for betydelige investeringer. På grunn av den sosiale nøden i kjølvannet av nedleggelsen opprettet staten i 1806 et ekstraordinært fattigvesen for de tidligere ansatte ved bergverket.

I 1810 la en stor bybrann mye av bergstaden Kongsberg i aske.

I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt - om enn i mindre skala enn tidligere. En forlot ideen om bred drift på mange gruver og valgte å satse på færre og mer sølvsikre gruver.

Kunnskapen om hvor sølvet var mest sannsynlig å finne ble nå også stadig mer treffsikker. Det ble gjort betydelige nye malmfunn særlig i 1830-årene og 1860-årene.

Den spesielt rikholdige Kongens gruve ble drevet til en dybde av over 1 000 meter. Verket utvant sølv helt fram til nedleggelsen - men fallende sølvpriser skapte etter hvert årvisse underskudd som ble begrunnelsen for Stortingets endelige vedtak om nedleggelse 17. mars 1957.

Da hadde selskapet i flere år tjent mer på sine store skogeiendommer enn på selve gruvedriften.

Anleggene er nå nedstengt og åpningene delvis gjenmurt. En liten del er omgjort til museum og turistattraksjon under Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. De av sølvgruvene som er åpne for publikum ligger i Saggrenda - åtte km fra Kongsberg sentrum. Her frakter et gruvetog besøkende 2,3 km inn i berget.

1936

2. november i 1936 sender BBC de første regulære fjernsynssendingene i verden.

TV - slik vi kjenner det i dag - er et resultat av mange menneskers og organisasjoners bidrag over lang tid.

Alle praktiske TV-systemer er laget rundt det å «lese av» et bilde for deretter å kringkaste det og til slutt «tegne» bildet på en skjerm. Ved å gjenta denne prosessen tilstrekkelig ofte lages en illusjon av levende bilder hos mottageren.

Flere elektromagnetiske teknikker ble oppfunnet fra 1900- til 1920-tallet. Skotten John Logie Baird ga verden den første demonstrasjonen av et TV-system som overførte levende bilder i gråtoner 26. januar 1926 i sitt laboratorium. Han bygde et komplett eksperimentelt system for kringkasting av TV-signaler.

Komplette TV-systemer baserte seg på oppfinnelsene av Philo Taylor Farnsworth, Vladimir Zworykin og andre som laget et passende system for massedistribuering av levende bilder. Philo Taylor Farnsworth gav verdens første offentlige demonstrasjon av et helelektronisk TV-system 25. august 1934.

1912

2. november i 1912 blir Finn Øien - grunnlegger av Handelshøyskolen BI – født.

I 1928 startet Øien som volontør hos Mustad & Søn. Etter tre år begynte han på gymnaset, før han i 1932 til 1936 tok realfagstudier. Fra 1936 til 1941 arbeidet Øien blant annet som lektor i fysikk og matematikk ved Trondheim katedralskole og som overlærer ved Trondhjems Handelsgymnasium.

Den 1. juni 1943 etablerte han aksjeselskapet Bedriftsøkonomisk Institutt sammen med Jens Rosef. Fram til 1975 arbeidet Øien som rektor ved BI. Etter det satt han som styreformann ved skolen i en årrekke.

Han deltok også ved åpningen av Handelshøyskolen BI i Nydalen i august 2005 - hvor han har fått et eget auditorium oppkalt etter seg.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...