Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 2. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1450

2. august i 1450 blir Christian I kronet til Norges konge.

Christian I - eller Christiern I eller Christian av Oldenburg - blir født i februar 1426 i Oldenburg. Han dør 21. mai 1481 i på Københavns slott. Han ligger begravet i Roskilde domkirke.

Han var konge av Norge i perioden 1450 til 1481 og av Danmark 1448 til 1481 og av Sverige 1457-1464. Han var sønn av Didrik den lykkelige av Oldenburg - 1390 til 1440 - og Hedvig av Holstein - 1398 - 1436. Han var den første av huset Oldenburg som besteg den dansk-norske tronen. Hans valgspråk var: "Virtus ducit" eller "Dyden viser vei"

Christian etterlot seg sønnene Hans og Frederik, som begge ble konger - samt datteren Margrete. Hun ble gift med Jakob III av Skottland. I den forbindelse pantsatte han Orknøyene og Hjaltland som medgift.

1814

2. august i 1814 blir Frederik Wilhelm Treschow født i København. Han ble døpt Michael Treschow, men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier - og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på 1800-tallet. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larvik-distriktet.

Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich - eller som han senere alltid nyttet navnet - Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark og som døde i 1593.

I 1837 kom Michael Treschow til Næs Jernverk i Norge, for å gå i lære hos Jacob Aall. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.

Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger. Senere ble det i Østerrike og Tyskland.

Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet - hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften. Han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.

Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge. Jernverket ble også nedlagt rundt disse tider.

Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F.W. Treschow - som blant annet bygde Lågen dampsag.

I årene 1861 til 1863 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow bestemte stilen - italiensk nyrenessanse.

I 1870-årene overdro Michael driften av Fritzøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgene av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Fritzøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter. Senere kunne han ikke bruke armen. Dette - sammen med omstruktureringen av bedriften - bidro muligens til at han trakk seg tilbake - nesten en menneskealder før sin død i 1901.

1990

2. august i 1990 invaderer Kuwait Irak. Det er starten på Gulfkrigen. Iraks invasjon av Kuwait førte til massiv internasjonal fordømmelse - og økonomiske sanksjoner ble relativt raskt iverksatt fra flere medlemmer i FNs sikkerhetsråd. I tillegg forberedte USA og Storbritannia seg på å benytte makt for å presse Irak ut. Da ikkevoldelige virkemidler ikke så ut til å hjelpe ble det stadig klarere at militære virkemidler måtte brukes. En koalisjon med USA i spissen ble derfor dannet i løpet av høsten 1990. Sovjetunionen la ikke ned veto mot dette.

Det var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å presse ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak - under ledelse av Saddam Hussein - hadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar 1991. USA iverksatte angrepet mot Irak og irakiske styrker den 17. januar 1991.

Angrepet og utkastelsen av irakiske styrker begynte da den USA-ledede koalisjonen iverksatte Operation Desert Storm den 17. januar. Den massive operasjonen ble i hovedsak ført med flyvåpen og missiler - og foregikk både i Kuwait og inne på irakisk territorium. Etter få uker hadde koalisjonen vunnet en overlegen seier.

Luft- og bakkekrigen ble ført i Irak, Kuwait og grenseområdene i Saudi-Arabia. Irak sendte SCUD-missiler mot Saudi-Arabia og Israel. Det har blitt antatt at angrepet på Israel var et forsøk på å trekke Israel inn i krigen - slik at koalisjonen skulle sprekke.

Koalisjonen bestod av en rekke land som hadde et anspent forhold til Israel. Hvis Israel blandet seg inn, fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til et åpent oppgjør mellom Israel og araberlandene.

Gulfkrigen ble i stor grad fremstilt som en høyteknologisk krig i mediene. Denne fremstillingen ble kritisert av flere og enkelte mente de sammenlignet den med et videospill.

2019

2. august i 2019 trekker USA seg fra INF-avtalen - Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty. Det var en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen underskrevet 8. desember 1987 av Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Avtalen hadde i hovedsak følgende klausuler:

  • Eliminering av alle landbaserte atommissiler av mellomdistansetypen
  • Overvåkning av atomeksplosjoner
  • Løfter om nedskjæringer av strategiske våpen

Av de våpen som ble bestemt destruert ved avtalen, var RT-21M (NATO-betegnelse SS-20) og de amerikanske missilene BGM-109 Tomahawk og Pershing II.

INF-avtalen ble i 1991 etterfulgt av den første Start-avtalen - Strategic Arms Reduction Treaty - også kalt Start I. Her ble antallet langtrekkende atomvåpen redusert ytterligere.

USA trakk seg fra INF-avtalen 2. august 2019 med anklage om at Russland hadde brutt avtalen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...