ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 19. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2020 kl 09:39

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1849

18. juli 1849 blir Gerhard Munthe født i Heradsbygd i Elverum kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien gården Alfheim - også i Elverum.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi under navnet "Muntheschrift".

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble - og blir - assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet.

Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en hadde en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren høsten 2011.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen.

Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

1951

19. juli i 1951 arrangeres den første Miss World-konkurransen i London. Svenske Kerstin Håkansson blir kåret til Miss World.

Den internasjonale skjønnhetskonkurransen - eller missekonkurranse - arrangeres årlig av Miss World Organisation (MWO). Den aller første Miss World-konkurransen ble avholdt i Storbritannia i 1951 - som en del av Festival of Britain-feiringen. Den er med det den eldste konkurransen av sitt slag.

Fra starten i 1951 til sin død i år 2000 var det Eric Morley som var styreleder i MWO. Siden er det hans kone Julia Morley som har innehatt dette vervet. Tradisjonelt har regjerende Miss World base i London.

Ingen norsk kvinne har noen gang blitt kåret til Miss World. Norges beste plasseringer innehas av Ingeborg Sørensen - nummer to i 1972 - Kathrine Sørland - nummer fire i 2002 - og Mariann Birkedal - nummer seks i 2010.

Det har vært en god del demonstrasjoner fra rødstrømper, som kaller dette fesjå. Særlig på den tiden Kvinnefronten var mer synlig enn i dag, demonstrerte de høylytt mot å fremstille kvinner på denne måten.

1966

19. juli i 1966 begynner Norsk oljeboring i Nordsjøen.

Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen Norges viktigste både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping.

I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse: "Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst."

Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn.

I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring.

Selv om Norge hadde proklamert statshøyhet over store havområder gjensto det noen viktige avklaringer angående deling av kontinentalsokkelen, primært med Danmark og Storbritannia. Avtaler om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsene ga enerett til å undersøke, bore og utvinne i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, men viste seg å være tørr.

Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder i 1967. Funnet var derimot ikke lønnsomt nok på daværende tidspunkt. Det skulle drøye 30 år før funnet ble bygget ut.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon