Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 19. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2020 kl 09:39

1849

18. juli 1849 blir Gerhard Munthe født i Heradsbygd i Elverum kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien gården Alfheim - også i Elverum.

Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi under navnet "Muntheschrift".

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble - og blir - assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet.

Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en hadde en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren høsten 2011.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen.

Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.

1951

19. juli i 1951 arrangeres den første Miss World-konkurransen i London. Svenske Kerstin Håkansson blir kåret til Miss World.

Den internasjonale skjønnhetskonkurransen - eller missekonkurranse - arrangeres årlig av Miss World Organisation (MWO). Den aller første Miss World-konkurransen ble avholdt i Storbritannia i 1951 - som en del av Festival of Britain-feiringen. Den er med det den eldste konkurransen av sitt slag.

Fra starten i 1951 til sin død i år 2000 var det Eric Morley som var styreleder i MWO. Siden er det hans kone Julia Morley som har innehatt dette vervet. Tradisjonelt har regjerende Miss World base i London.

Ingen norsk kvinne har noen gang blitt kåret til Miss World. Norges beste plasseringer innehas av Ingeborg Sørensen - nummer to i 1972 - Kathrine Sørland - nummer fire i 2002 - og Mariann Birkedal - nummer seks i 2010.

Det har vært en god del demonstrasjoner fra rødstrømper, som kaller dette fesjå. Særlig på den tiden Kvinnefronten var mer synlig enn i dag, demonstrerte de høylytt mot å fremstille kvinner på denne måten.

1966

19. juli i 1966 begynner Norsk oljeboring i Nordsjøen.

Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen Norges viktigste både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping.

I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse: "Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst."

Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn.

I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring.

Selv om Norge hadde proklamert statshøyhet over store havområder gjensto det noen viktige avklaringer angående deling av kontinentalsokkelen, primært med Danmark og Storbritannia. Avtaler om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsene ga enerett til å undersøke, bore og utvinne i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, men viste seg å være tørr.

Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder i 1967. Funnet var derimot ikke lønnsomt nok på daværende tidspunkt. Det skulle drøye 30 år før funnet ble bygget ut.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...