Akersposten

Dagen i dag, 19. desember

Folkemuseet på Bygdøy har bursdag i dag! Bildet er fra 1976. Foto: Ukjent

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1894

19. desember i 1894 blir Norsk Folkemuseum stiftet. Det kulturhistoriske museet på Bygdøy viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og fram til i dag.

Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. Museet har samlinger fra hele landet - i hovedsak fra tiden etter reformasjonen (1537).

Det meste av museumsområdet består av friluftsmuseet med tilflyttede bygninger fra norske bygder og en «Gamleby» med byhus, hovedsakelig fra Oslo. I tillegg har museet store utstillingsarealer.

Museumsmannen Hans Aall fra Arendal tok initiativet til stiftingen. Han så at bondesamfunnet var i rask endring og at tradisjoner var i ferd med å forsvinne. Museets første utstilling ble holdt i 1896 i en leilighet i sentrum av Kristiania. Fra århundreskiftet begynte flyttingen til Bygdøy.

Norsk Folkemuseum tar vare på store samlinger av gjenstander - bilder og arkivalia fra hele Norge. Utstillingene viser folkekunst, folkedrakter, kirkekunst og samisk kultur. I tillegg vises utstillinger om aktuelle temaer. Museet er åpent hele året og har et rikt programtilbud. Museet hadde 312.266 besøkende i 2018.

Kong Oscar IIs Samling - som regnes som verdens første friluftsmuseum - er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894 har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.

Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en avdeling i Stiftelsen Norsk Folkemuseum hvis øvrige avdelinger er Bygdø Kongsgård, Bogstad Gård, Eidsvoll 1814 og Norsk Maritimt Museum. Avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum er Inger Jensen.

Gol stavkirke fra ca. 1200, Raulandstua fra 1300-tallet, Setesdal 1739, Trøndelag 1959, Enerhaugen og Kristiania-bygården Wessels gate 15 fra 1865, som viser leiligheter fra 1879 til 2002, er blant hovedattraksjonene på museet.

1965

19. desember i 1965 blir Ishavskatedralen i Tromsø vigslet. Ishavskatedralen - egentlig Tromsdalen kirke - er en langkirke i Tromsø. Kirka har navnet etter sin karakteristiske form - de lyse feltene og selve formen gir assosiasjoner til isfjell. Den er også blitt kalt for «Naustkirka».

Ishavskatedralen er både en turistattraksjon og et symbol og landemerke for selve byen Tromsø.

Kirkas spesielle utforming har avfødt en rekke ideer og teorier om hva som inspirerte arkitekten. Både klippeøya Håja i Tromsø kommune, naust, fiskehjeller, isfjell, nunatakker, nordlys og lavvo (sametelt) nevnes som enten inspirasjonskilder eller som assosiasjoner observatører får. Begrunnelsen for disse ideene er kun i liten grad basert på informasjon fra arkitekten - men sier kanskje mer om Ishavskatedralens posisjon som landemerke i Tromsø.

2001

19. desember i 2001 dør Jakob Weidemann. Den norske kunstneren regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet. Han var en foregangsperson for det abstrakte maleriet i Norge i tiårene etter andre verdenskrig.

Weidemanns verk «Storfuglen letter» (1959) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Han vokste opp på Steinkjer. 11 år gammel flyttet han til Oslo for å bo hos moren, som da var gift. Han er utdannet ved Bergen Kunsthåndverkskole (1939), Ole B. Eides malerskole (Bergen 1940-) og Kunstakademiet i Oslo (1941–). Jacob Weidemanns første utstilling – på Blomqvist, Oslo i 1946 – ble et kunstnerisk gjennombrudd.

Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt.

Flere av hans senere arbeider kalles «Inntrykk fra naturen». Andre kjente titler er «Interiør», «Veien til Jerusalem», «Storfuglen letter», «Tåke i Getsemane» og «Hommage à El Greco».

Han har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal på Lillehammer (1967).

Weidemann var gift med Anne Marie Frøisland, datter av Frøis Frøisland. Deres kunstnerhjem Ringsveen ved Lillehammer er overdratt til en stiftelse - som har til formål å stille eiendommen til disposisjon som bolig for yngre kunstnere.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...