1809

19. august i 1809 blir Ludvig Kristensen Daa født. Han var Studentersamfundets leder da det trosset myndighetene og markerte 17. mai i 1829. Da byens befolkning tok til gatene også året etter fulgte det en rekke arrestasjoner og dette avfødte Daas første polemiske skrift Syttende Mai og Politiet som ble utgitt anonymt i 1831.

Da Welhavens tilhengere gikk ut av Studentersamfundet under krisen i 1832 fremstod han som en moralsk uklanderlig lederfigur og Daa og Wergeland ble nære venner og politiske kollegaer.

Daa og Wergeland fant sin plass blant Patriotene mens Welhaven og skikkelser som Anton Martin Schweigaard og Daas - senere akademiske rival Peter Andreas Munch - utgjorde deres motstandere i Intelligenspartiet.

Daa satt tre perioder på Stortinget. I 1842 og 1845 for Akershus og i 1854 for Kristiania. På Stortinget sluttet Daa seg til bondeopposisjonen og var en tid en av dens ledende menn. Daa ble aldri noen stor politisk skikkelse - dog tok han som stortingsmann til ordet for en opphevelse av konventikkelplakaten i 1842 og innføring av dissenterloven i 1845. Senere også for en opphevelse av jødeparagrafen i 1851. I de to sistnevnte sakene kom han i konflikt med bøndene og han ble frosset ut.

I årene fra 1840 til 43 utga han bladet Granskeren - der han selv sto for mesteparten av innholdet. Ved siden av dette var han fra 1839 til 1847, fast medarbeider i Morgenbladet - med ansvar for den utenrikspolitiske artikkel. Denne artikkelserien skrev han senere også i Christiania-Posten.

Hans journalistiske virksomhet fortsatte han livet ut - dels som redaktør for Christiania-Posten, dels som utgiver av Den norske tilskuer (1851-53) og Tidstavler (1872-76).

I sine artikler i Christiania-Posten viste han stor forståelse for arbeiderbevegelsen 1848-49 og var tilhenger av tanken om Slesvigs deling etter nasjonalitetsprinsippet - selv om han var ivrig skandinavist.

Daa viste tidlig god kunnskap innenfor historiefaget. Historieprofessor Cornelius Enevold Steenbloch omtalte Daa som "en av de i de historiske vitenskaper dygtigste unge mænd han hadde kjendt". Han har i ettertiden høstet god kritikk for avhandlingen K. Magnus Falsen, et bidrag til Norges Konstitutions Historie fra 1860. Mye av hans historieforskning dreide seg om internasjonal historie. Dette kommer fram av de mange lærebøkene har skrev.

1994

19. august i 1994 dør Linus Pauling. Den amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker - og vinner av Nobels fredspris og nobelprisen i kjemi - er ansett som det tjuende århundres fremste kjemiker.

Pauling var en pioéer når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer - og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.

Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner - i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi.

Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to Nobelpriser.

Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt - kjemi og fred. Den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) - og den eneste som har mottatt to priser uten å dele den med andre.

Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C - en praksis som ikke har fått innpass i medisinsk praksis. Derimot har C-vitamin blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt - men begge deler har senere blitt tilbakevist.

2013

19. august i 2013 åpner Kuben yrkesarena – Osloskolens storsatsing på yrkesfag - på Økern.

Kuben yrkesarena er et kompetansesenter for yrkesfaglig opplæring i Kabelgaten ved Økern næringspark i Bydel Bjerke. Senteret rommer tre opplæringsinstitusjoner - der den største er Kuben videregående skole med over 1800 elever.

Fagskolen Oslo Akershus har drøyt 650 studenter og Lærlingsenteret i Oslo - som har lærlinger innom på kortere opplæring og fagprøver gjennom hele året.

Utdanningsetaten i Oslo omtaler yrkesarenaen som "Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring", og Kuben er med investeringen på 2 milliarder kroner Norges dyreste videregående skole. Plasseringen på Økern - hvor Standard Telefon og Kabelfabrik i sin tid lå - og som nærmeste nabo til Hotell 33 og tett på bedrifter og opplæringskontorer - er tenkt å legge til rette for et unikt og tett samarbeid med bransjen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon