1913

18. oktober i 1913 blir Arne Skouen født. Han var norsk filmregissør, journalist og forfatter.

Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på Eiksmarka. Han bodde også i perioder i USA, Storbritannia og Sverige.

Skouen var sjømann i perioden 1933-34, tilknyttet Dagbladet fra 1935 - opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947-57, og kommentator og kulturmedarbeider i Dagbladet 1971-95. Arbeidet 1943-45 som presse- og mediemann i Stockholm, London (for NRK) og New York. Han var 1967-1972 styreleder for Norske Dramatikeres Forbund.

Parallelt med den journalistiske karrieren, skrev Skouen skjønnlitteratur om det å være ung og sjømann. I 1939 debuterte han som dramatiker med skuespillet "Ansikt mot ansikt" - og i 1941 skrev han skuespillet "Barn av solen" - som ble en stor suksess.

Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943 - hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som Ingmar Bergman og Tutte Lemkow. I Stockholm fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev synopsis til kort- og langfilmer.

Etter 2. verdenskrig skrev han de to romanene "Fest i Port des Galets" og "Gategutter".

Han filmdebuterte med "Gategutter" i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for Norsk Film ⅍ - Kristoffer Aamot - tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.

Skouens "Gategutter" sammenlignes ofte med Vittorio de Sicas "Sykkeltyvene" fra 1948 og har blitt betegnet som norsk neorealisme.

Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer - Ni liv, 1957 - til klassiske komedier - Bussen -1961.

Han har fått en rekke priser og utmerkelser. Aamot-statuetten 1957, Hirschfeldt-prisen, Narvesen-prisen 1980, Oslo bys kulturpris 1983, Ibsenprisen 1986, Amandas ærespris 1986, Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk 1988, Norsk kulturråds ærespris 1988, Fritt Ord-prisen 1996 og i 2005 kåret til "beste norske filmskaper gjennom hundre år".

Arne Skouen "Kjent som en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist i Dagbladet".

1922

18. oktober i 1922 blir BBC dannet. British Broadcasting Corporation - mest kjent under forkortelsen BBC. I Storbritannia blir organisasjonen ofte kalt The Beeb eller Auntie - 'tante', fordi den tidligere var kjent for å ha en oppdragende stil i mange av sine programmer.

Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer. BBC blir av mange oppfattet som et av de mest seriøse medieselskapene i verden - med en nøytral og selvstendig synsvinkel. BBC påtar seg rollen som allmennkringkaster i Storbritannia. NRK - i likhet med de fleste andre eldre fjernsynskanaler i Europa - sammenligner seg derfor ofte med BBC.

2. november 1936 begynte BBC Television Service de første regulære høydefinisjons fjernsynssendingene i verden. Før ITV ble opprettet i 1955, hadde BBC monopol på radio- og TV-sendinger i Storbritannia.

BBC blir - på samme måte som NRK - finansiert med lisensmidler. Riktignok blir enkelte deler av BBCs programtilbud betalt av andre. For eksempel World Service, som blir betalt av det britiske utenriksdepartementet. Dessuten har BBC i de senere år tjent en del på sin kommersielle del - blant annet ved salg og distribusjon av en rekke BBC-produksjoner.

BBC blir - særlig etter opphevingen av monopolet - til stadighet kritisert for å ikke ha en nøytral innstilling. Særlig er det vanlig at det britiske regjeringspartiet klager på at de favoriserer opposisjonen. Dette skjer uansett hvilket parti det er som sitter ved makten.

Til tider har det kommet klager fra begge sider på ett og samme innslag - noe BBCs ledelse har tolket dithen at nøytralitetskravet er oppfylt.

I 2004 ble BBCs ry for nøytralitet skadet av Hutton-rapporten, som tok for seg skandalen omkring unøyaktige rapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak etter David Kellys selvmord i 2003. Rapporten førte til at styreformannen og generaldirektøren - samt en journalist - måtte si opp sine stillinger.

BBC har i stor grad gjenopprettet tilliten, blant annet ved at de ansvarlige måtte gå.

1926

18. oktober i 1926 stemte 55,7 prosent for å avvikle brennevinsforbud.

Folkeavstemningen om brennevinsforbud - det vil si forbud mot salg og servering av brennevin - var en folkeavstemning avholdt 5. og 6. oktober 1919. Her stemte 61,6 prosent av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916.

Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot - i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.

Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.

Norge har hatt følgende seks landsomfattende folkeavstemninger:

1. Den første folkeavstemningen ble holdt i august 1905 og gjaldt oppløsningen av unionen med Sverige.

2. Den andre ble holdt samme år. Da ble det stemt over å velge prins Carl av Danmark til Norges konge eller ikke.

3. Den tredje folkeavstemningen ble holdt i 1919. Vel 61 prosent ga tommelen opp for å innføre brennevinsforbud i Norge.

4. I oktober 1926 - sju år senere - stemte 55,7 prosent for å avvikle det samme forbudet.

5. 25. september i 1972 ble den første folkeavstemningen om norsk medlemskap i EEC (Europen Economic Commenmarked) - senere EU - holdt. Nei-siden fikk 53,5 prosent, mens ja-siden fikk 46,5 prosent. Folkeavstemningen i 1972 var den femte landsomfattende folkeavstemning i norsk historie.

6. I 1994 ble den andre EU-avstemningen om norsk medlemskap, holdt - også med nei som resultat.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon