Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 18. november

Vemork på Rjukan.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1939

18. november i 1939 blir Fantomet utgitt for første gang i Norge - i Aftenpostens A-magasin.

Tegneserien ble skapt av Lee Falk, som en dagsstripehistorie i amerikanske aviser. Den første dagsstripen kom ut 17. februar 1936.

Serien omhandler figuren Fantomet, som kjemper mot urett og forbrytelser verden over. Serien er mest populær i Norge, Sverige, Finland, Australia og India - og har eget serieblad i alle disse landene.

Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Han vet å bruke det faktum at han er kjent som «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø». Over hele verden bruker han dette - sammen med en rekke triks og rå muskelkraft - til å sette skrekk i skurkene han støter på.

Fantomet var den første tegneseriehelten som bruker en tettsittende drakt. I Norge, Sverige, Danmark og Finland er denne drakten blå, mens den amerikanske originalfargen – som også brukes i Australia – er lilla. I andre land forekommer også rød, grønn, grå og gul drakt. Masken dekker øynene, og er svart og hvit.

1962

18. november i 1962 dør den danske fysikeren – og vinner av Nobelprisen i fysikk - Niels Bohr.

Den danske fysikeren har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken. For sitt arbeid om strukturen til atomene og hvordan de emitterer lys, mottok han Nobelprisen i fysikk i 1922.

I 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten til Los Alamos, der han meddelte Robert Oppenheimer at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg syklotronen, en tidlig form for partikkel-akselerator.

Dette var skremmende, for syklotroner kan lage plutonium – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra IG Farben arbeidet på spreng for å få fabrikken på Vemork i sving med tungtvannsproduksjon igjen.

Bohrs Nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten George de Hevesy - som selv hadde vunnet Nobelprisen i kjemi i 1943 - hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk syre - kongevann - som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen - og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.

Bohr mottok Nobelprisen i fysikk i 1922. 17. oktober 1947 ble han utnevnt til ridder av Elefantordenen - en hedersbevisning som ellers i hovedsak blir kongelige og statsoverhoder til del.

Bohr fikk Copleymedaljen i 1938 og ble i 1937 tildelt Fortjenstmedaljen i gull med krone. I 1955 mottok han storkors av Dannebrogordenen og fikk ordensstjernen tildelt i diamanter.

Bohr ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han var også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Niels Bohrs sønn Aage Niels Bohr ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1975.

1996

18. november 1996 blir Leger Uten Grenser etablert i Norge. Organisasjonen ble grunnlagt i 1971 - etter Biafrakrigen. Grunnleggerne var en gruppe franske leger og journalister som ønsket å tilby medisinsk hjelp uavhengige av rase, religion og politisk tilhørighet. Samtidig ønsket de å fortelle om det de så. Dette la grunnlaget for en av bærebjelkene i Leger Uten Grenser - å bære vitne.

Leger Uten Grenser baserer seg på de humanitære prinsippene uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet. Det er Leger Uten Grenser som vurderer selv i hvilke områder de tilbyr hjelp, og de gir medisinsk behandling uavhengig av etnisitet, religion og politisk tilhørighet.

Leger Uten Grenser tar heller ikke side i konflikter, og behandler også soldater og personer som andre ser på som terrorister. Det eneste kriteriet for å få behandling er medisinske behov.

Over 95 prosent av Leger Uten Grensers midler kommer fra private aktører. Svært lite kommer fra statlig støtte. Slik er Leger Uten Grenser totalt uavhengig staters ulike politiske føringer for hjelp. I mars 2016 bestemte Leger Uten Grenser å si nei til midler fra EU-land som en protest mot Tyrkia-avtalen om flyktninger.

Leger Uten Grenser mottok i 1999 Nobels Fredspris på bakgrunn av deres jobb om å tilby medisinsk hjelp i akutte kriser og å gjøre folk oppmerksom på potensielle humanitære katastrofer.

I 2016 gjennomførte Leger Uten Grenser over ni millioner konsultasjoner. I løpet av samme år assisterte Leger Uten Grenser 250.000 fødsler, utførte 1,2 millioner vaksinasjoner og behandlet 2,5 millioner tilfeller av malaria. Leger Uten Grenser tilbyr alt fra grunnleggende vaksinasjon til krigskirurgi. De tilbyr også psykologisk krisehjelp. Alle tjenestene Leger Uten Grenser tilbyr er helt gratis.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...