ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 18. november

Vemork på Rjukan.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1939

18. november i 1939 blir Fantomet utgitt for første gang i Norge - i Aftenpostens A-magasin.

Tegneserien ble skapt av Lee Falk, som en dagsstripehistorie i amerikanske aviser. Den første dagsstripen kom ut 17. februar 1936.

Serien omhandler figuren Fantomet, som kjemper mot urett og forbrytelser verden over. Serien er mest populær i Norge, Sverige, Finland, Australia og India - og har eget serieblad i alle disse landene.

Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Han vet å bruke det faktum at han er kjent som «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø». Over hele verden bruker han dette - sammen med en rekke triks og rå muskelkraft - til å sette skrekk i skurkene han støter på.

Fantomet var den første tegneseriehelten som bruker en tettsittende drakt. I Norge, Sverige, Danmark og Finland er denne drakten blå, mens den amerikanske originalfargen – som også brukes i Australia – er lilla. I andre land forekommer også rød, grønn, grå og gul drakt. Masken dekker øynene, og er svart og hvit.

1962

18. november i 1962 dør den danske fysikeren – og vinner av Nobelprisen i fysikk - Niels Bohr.

Den danske fysikeren har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken. For sitt arbeid om strukturen til atomene og hvordan de emitterer lys, mottok han Nobelprisen i fysikk i 1922.

I 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten til Los Alamos, der han meddelte Robert Oppenheimer at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg syklotronen, en tidlig form for partikkel-akselerator.

Dette var skremmende, for syklotroner kan lage plutonium – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra IG Farben arbeidet på spreng for å få fabrikken på Vemork i sving med tungtvannsproduksjon igjen.

Bohrs Nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten George de Hevesy - som selv hadde vunnet Nobelprisen i kjemi i 1943 - hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk syre - kongevann - som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen - og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.

Bohr mottok Nobelprisen i fysikk i 1922. 17. oktober 1947 ble han utnevnt til ridder av Elefantordenen - en hedersbevisning som ellers i hovedsak blir kongelige og statsoverhoder til del.

Bohr fikk Copleymedaljen i 1938 og ble i 1937 tildelt Fortjenstmedaljen i gull med krone. I 1955 mottok han storkors av Dannebrogordenen og fikk ordensstjernen tildelt i diamanter.

Bohr ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han var også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Niels Bohrs sønn Aage Niels Bohr ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1975.

1996

18. november 1996 blir Leger Uten Grenser etablert i Norge. Organisasjonen ble grunnlagt i 1971 - etter Biafrakrigen. Grunnleggerne var en gruppe franske leger og journalister som ønsket å tilby medisinsk hjelp uavhengige av rase, religion og politisk tilhørighet. Samtidig ønsket de å fortelle om det de så. Dette la grunnlaget for en av bærebjelkene i Leger Uten Grenser - å bære vitne.

Leger Uten Grenser baserer seg på de humanitære prinsippene uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet. Det er Leger Uten Grenser som vurderer selv i hvilke områder de tilbyr hjelp, og de gir medisinsk behandling uavhengig av etnisitet, religion og politisk tilhørighet.

Leger Uten Grenser tar heller ikke side i konflikter, og behandler også soldater og personer som andre ser på som terrorister. Det eneste kriteriet for å få behandling er medisinske behov.

Over 95 prosent av Leger Uten Grensers midler kommer fra private aktører. Svært lite kommer fra statlig støtte. Slik er Leger Uten Grenser totalt uavhengig staters ulike politiske føringer for hjelp. I mars 2016 bestemte Leger Uten Grenser å si nei til midler fra EU-land som en protest mot Tyrkia-avtalen om flyktninger.

Leger Uten Grenser mottok i 1999 Nobels Fredspris på bakgrunn av deres jobb om å tilby medisinsk hjelp i akutte kriser og å gjøre folk oppmerksom på potensielle humanitære katastrofer.

I 2016 gjennomførte Leger Uten Grenser over ni millioner konsultasjoner. I løpet av samme år assisterte Leger Uten Grenser 250.000 fødsler, utførte 1,2 millioner vaksinasjoner og behandlet 2,5 millioner tilfeller av malaria. Leger Uten Grenser tilbyr alt fra grunnleggende vaksinasjon til krigskirurgi. De tilbyr også psykologisk krisehjelp. Alle tjenestene Leger Uten Grenser tilbyr er helt gratis.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon