Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 18. mai

Gregers Gram (1917-1944)

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.05.2020 kl 09:50

1905

Christian Michelsen hadde noen uortodokse løsninger på problemet med konsulatsaken og unionen med Sverige.

18. mai i 1905 vedtar Odelstinget forslaget om et eget konsulatvesen. Dette ble startskuddet til den prosessen som endte med oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 - kalt Konsulatsaken.

Fra 1858 var det et eget kontor i Indredepartementet for handels- og konsulatsaker. Konsulenes høyeste overordnede myndighet var den felles svensk-norske utenriksminister i Stockholm.

Norge ønsket seg derfor et eget konsulatvesen fordi landets handel og skipsfart fikk en stadig større betydning. Ordningen i unionen med felles konsulat - utnevnt av Sverige - fungerte ikke godt nok sett fra Norge. Kravet om egne konsuler ble stadig sterkere fra de norske handels- og sjøfartsinteressene. Det var ganske enkelt for få konsulater - flere havnebyer med til dels betydelige norske skipsanløp - hadde nemlig ikke egne konsuler.

Spørsmålet ble behandlet av flere komiteer - blant annet av en svensk-norsk komité av sakkyndige - som anbefalte at Norge fikk egne konsuler. Ved det såkalte kommuniké av 24. mars 1903 ble det meldt at de norske og svenske forhandlere var enige om oppløsning av fellesskapet på visse vilkår.

I mai 1904 la den norske regjering fram sitt forslag til slike likelydende lover. Den svenske regjeringens motforslag - fra november samme år - hadde flere punkter Norge ikke kunne slutte seg til.

Stortinget nedsatte derfor en spesialkomité 18. februar 1905. Dens forslag om et eget norsk konsulatvesen, ble vedtatt av Odelstinget 18. mai og av Lagtinget 23. mai.

27. mai nektet kong Oscar 2 å sanksjonere Stortingets vedtak. Det førte til at den norske regjeringen gikk av. Statsrådene i Stockholm reiste hjem til Norge. I følge grunnloven heter det at kongen måtte ha en regjering for å kunne være konge i landet. Når regjeringen gikk av - og kongen ikke hadde en regjering - så var han ikke lenger konge av Norge.

Unionen ble oppløst.

1944

18. mai i 1944 blir okkupasjonsmaktens registreringskontor i Oslo, ødelagt av Oslogjengen. Det var her okkupasjonsmakten registrerte den norske arbeidskraften. En var redd for årskullene 1921 til 1923 skulle innkalles til tvangsarbeid - kanskje også tjeneste i fronten.

Oslogjengen er navnet på Milorgs aksjonsgruppe i Oslo. Gruppen drev med sabotasje i Oslo i krigsårene 1944-45 - både mot okkupasjonsmakten og mot Quisling-regimet. Sprengningen av NSBs administrasjonskontor i mars 1945 er et annet eksempel på sabotasje gjengen utførte.

Lederen for Oslogruppa var Gunnar Sønsteby. Max Manus og Gregers Gram var også med i gruppen. Sistnevnte ble drept i kamp med tyske politifolk 13. november i 1944.

Gunnar Sønsteby ble en levende legende. Han er kjent for sin krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendte vesen. For sin innsats under krigen ble Gunnar Sønsteby i 1946 tildelt Krigskorset med sverd og samme dekorasjon med to sverd, og han er dermed Norges høyest dekorerte borger.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 2009 ble han tildelt St. Hallvardmedaljen. I april 2012 ble han den første mottakeren av Forsvarets Hederskors. Denne utmerkelsen ble innstiftet 30. januar 2012, og tildeles av forsvarssjefen for særlig fortjenstfull innsats i eller for Forsvaret.

Født Gregers Winther Wulfsberg Gram 15. desember 1917 i Bydel Vestre Aker

Død 13. november 1944 (26 år)

Gregers Grams vei er i Bydel Ullern

1945

18. mai i 1948 innstiftes Haakon VIIs frihetskors og Haakon VIIs frihetsmedalje.

Frihetskorset er en utmerkelse fra den andre verdenskrig og blir utdelt til norske og utenlandske militære eller sivile for fremragende militær eller sivil innsats i krig - både i strid og i administrative tjenester. Haakon VIIs Frihetskors rangerer som nummer to av de norske krigsmedaljene og som nummer fem i rekken av norske utmerkelser.

Haakon VIIs Frihetsmedalje er også en norsk utmerkelse fra andre verdenskrig. Den kan deles ut til norske eller utenlandske militære og sivile som på en fortjenestefull måte har ytt Norge tjenester under krig. Mottakeren trenger ikke ha vært i direkte kamp.

Haakon VIIs Frihetsmedalje rangerer som nummer fem av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer tolv i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...