Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 18. desember

Ordfører Albert Nordengen døde på denne dag i 2004. Her er han (t.v) ved anleggstarten til Fjellinjen, sammen med veidirektør Eskild Jensen i mars 1987. Foto: Gustav P. Jensen

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2020 kl 08:20

2004

18. desember i 2004 dør Albert Nordengen. ordfører i Oslo i perioden fra 1976 til 1990.

Nordengen startet sin politiske karriere som medlem av Oslos bystyre i 1951. Senere var han formann i Unge Høyres Landsforbund (1953–54), gruppeleder for Høyre i Oslos bystyre (1968) og kommunalråd for undervisning og kultur (1972).

Foran kommunevalget i 1975 sto han øverst på Høyres liste og var partiets ordførerkandidat. Partiet drev valgkamp med sterkt fokus på Albert Nordengen og benyttet ofte bare fornavnet Albert på valgplakater - noe som på den tiden ikke var vanlig. Han ble utnevnt til ordfører i 1976 og hadde vervet til 1990. Han ble kjent som en humørfylt og folkekjær ordfører - og ble gjerne omtalt som «Hele Oslos Albert».

Som ordfører sto han i spissen for mange byutviklingstiltak i Oslo. Under hans tid ble blant annet T-banenettet i øst og vest knyttet sammen, E18 lagt i tunnel under sentrum, og Holmenkollen-anlegget pusset opp. En rekke bygårder i Oslo sentrum øst ble sanert, og det ble foretatt nyutbygging - blant annet på Vaterland og Aker Brygge. Nordengen engasjerte seg sterkt for å få realisert Oslo Spektrum som i begynnelsen ofte gikk under navnet «Albert Hall».

Nordengen var opptatt av Oslos kulturliv, og var blant annet styreformann for Oslo Nye Teater 1986–90, for Oslo Konserthus 1979–87 og var en periode også styreleder for Oslo Kinematografer og nestleder i Nationaltheatrets styre.

5. februar 1986 gikk Oslo kommune over til et nytt styringssystem basert på parlamentariske prinsipper. Dette gjorde at byrådet og byrådslederen overtok det meste av den politiske makta, og at ordføreren i større grad ble en representasjonsfigur. Albert Nordengen var motstander av denne ordningen.

Albert Nordengen gikk av som ordfører 24. oktober 1990 etter sterkt politisk press. Deler av administrasjonen i Oslo kommune var anklaget for korrupsjon og Statens granskingsutvalg for Oslo - ledet av jus-professor Eivind Smith - la fram en rapport som påtalte habilitetsproblemer som også gikk på forholdet mellom Albert Nordengen og Andenæs-familien.

I ettertid ble det konkludert med at Nordengen hadde vært inhabil i to saker, men han var ikke knyttet til noen av sakene som gjaldt korrupsjon.

2006

18. desember i 2006 åpner Minside - en felles borgerportal på Internett for de offentlige kontorene i Norge. Formålet med siden var at befolkningen skulle ha en internettside å henvende seg til om de ønsket kontakt med det offentlige og kunne søke om blant annet skattekort, studielån, skole- og studieplass og melde om flytting.

Siden lå under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og ble administrert av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Minside ble lagt ned 31. mai 2012. Samtidig skulle norge.no legges om - for å tilpasse tjenestene til dagens nettvirkelighet.

Minside var moderniseringsminister Morten Meyers hjertebarn og siden var planlagt åpnet 31. desember 2005 - men ble utsatt flere ganger grunnet problemer med valg av autentiseringsløsning. Lenge var planen at en offentlig sikkerhetsportal eid av Bankenes BetalingsSentral skulle brukes til autentisering - men dette ble skrinlagt fordi ingen av de to store e-ID-leverandørene - BankID og BuyPass - ville inngå avtale med BBS.

Minside ble åpnet 18. desember 2006 med en midlertidig sikkerhetsløsning basert på PIN-koder fra Skattedirektoratet. Tjenesten ble tilgjengelig etter hvert som folk fikk tilsendt skattekort og autentiseringsinformasjon.

2014

18. desember i 2014 dør Otto Johan Hennig-Olsen - norsk bedriftsleder. Hennig-Olsen Is AS er Nordens eldste iskremprodusent - kjent for å lage "Kremen av iskrem" siden 1924. Årlig produseres ca. 30 millioner liter iskrem og frosne desserter på fabrikken i Hannevika utenfor Kristiansand. Det utgjør nesten halvparten av det norske iskremmarkedet. I tillegg lager iskremprodusenten egen sjokolade, karamell, krokan og syltetøy.

Iskrem fra Hennig-Olsen har som sagt sine røtter tilbake til 1924. Kristiansanderen Sven Hennig-Olsen lærte manuell iskremproduksjon under et opphold i Chicago i USA. Da han returnerte til hjembyen i 1924 hadde han med seg produksjonsutstyr og oppskrifter.

Iskremproduksjon ble en bigeskjeft i tobakkskiosken han startet i Kristiansand. Selve iskremfabrikken ble åpnet i 1960. Da hadde sønnen Otto Johan Hennig-Olsen overtatt ledelsen av bedriften. Fremveksten av de store matvarekjedene på 1980-tallet bidro til å befeste suksessen.

Gjennom en avtale med det vi i dag kjenner som NorgesGruppen, ble Hennig-Olsen Is sikret landsdekkende distribusjon av iskrem i 1993. I 1996 tar 3. generasjon Hennig-Olsen over driften - og Paal Hennig-Olsen blir administrerende direktør.

Hennig-Olsen Is satt verdensrekord i 2015 med Verdens største krone-is. Krone-isen var 3,08 meter høy og rommet 1080 l iskrem, 60 l sjokolade og 40 l jordbærsyltetøy. Den ble fortært av et publikum på ca. 9000 mennesker som var til stede i Kristiansand under kåringen. Iskremen er omtalt i boka Guiness World Records for 2018.

Hennig-Olsen Is er en mangfoldsbedrift på omtrent 230 årsverk fra nesten 30 forskjellige nasjonaliteter. Bedriften mottok i 2007 Mangfoldsprisen for sitt arbeid gjennom 40 år med å skape mangfold på arbeidsplassen.

Otto Johan Hennig-Olsen bygget opp Hennig-Olsen iskremfabrikk til å bli en av Norges største produsenter av iskrem. For innsatsen innen norsk iskremproduksjon og bedriftsledelse mottok han i 1998 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...