Dagen i dag, 18. august
Bjørg gir deg "Dagen i dag"!
Publisert: 18.08.2020 kl 07:50
Sist oppdatert: 18.08.2020 kl 07:51
1767
18. august i 1767 lopprettes Norges Brannkasse ved lov - Norges første forsikringsselskap.
Norges Brannkasse var lenge det eneste norske forsikringsselskap. Det endret seg i 1815 da kjøpstadene fikk forsikringsplikt og virksomheten fikk betegnelsen "Den almindelige brandforsikrings-Indretning for Bygninger".
I tillegg drev en med inspeksjon. Selskapet ble helnorsk i 1814. Nasjonal forsikringsplikt bortfalt i 1845 uten at medlemskapet falt. Navnet ble endret til Norges Brannkasse i 1912. I 1915 tilkom forsikring av løsøre. I 1940 bilforsikring.
Til 1845 var tilslutningen tvungen for huseiere i kjøpstedene - men frivillig for bygninger på landet. I 1912 kom navnet Norges Brannkasse - et offentlig gjensidig selskap med en generalforsamling valgt av fylkene. Fra 1974 også regjeringsoppnevnte medlemmer. Selskapet stod under tilsyn av Kommunal- og arbeidsdepartementet, og stedlige agenter var gjerne lensmennene.
Fra 1. januar 1984 samarbeidet Brannkassen med Norske Folk under navnet UNI Forsikring - og selskapene ble omgjort til aksjeselskapene UNI Livsforsikring as og UNI Skadeforsikring as
22. mars 1991 ble de to selskapene fusjonert inn i Storebrand med navnet UNI Storebrand - fra 1996 bare Storebrand.
1956
18. august i 1956 blir Samerådet stiftet. Samerådet er samenes ideelle, kulturpolitiske og politiske samarbeidsorganisasjon bestående av samiske medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige.
Samerådet er en av verdens eldste urfolksorganisasjoner. Sekretariatet har tidligere ligget i Helsingfors og Utsjok, og er nå i Karasjok. Samerådet er en frivillig og regjeringsuavhengig organisasjon (NGO) som finansierer sin virksomhet gjennom ulike tilskudd. Virksomheten baseres på vedtak, uttalelser, deklarasjoner og politiske program fra Samekonferansen som avholdes hvert fjerde år.
1962
18. august i 1962 skytes den første raketten opp fra Andøya Rakettskytefelt.
Andøya Space Center - tidligere Andøya Rakettskytefelt - er et senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Andøya Space Center er lokalisert i Oksebåsen på Andøya - som ligger fem km sørvest for Andenes i Andøy i Nordland.
Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2.000 kilometer.
Andøya Space Center -ASC - er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 70 ansatte.
Den første raketten - "Ferdinand I" - ble skutt opp 18. august 1962 for å studere den polare ionosfæren. Ved årsskiftet til 2012 var det sendt opp mer enn 1.000 raketter fra Andøya Rakettskytefelt.
Andøya Space Center har et utstrakt samarbeid med en rekke internasjonale forskningsmiljøer. Siden 1962 har mer enn 100 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden benyttet seg av anleggets tjenester.
Andøya Space Center er et aksjeselskap hvor 10 prosent av aksjene eies av Kongsberg Defence Systems, og 90 prosent eies av Nærings- og handelsdepartementet - som igjen forvaltes av Norsk romsenter.
Andøya Space Center driver også SvalRak på Svalbard.
Andøya Space Center har ukentlig elever fra Andøy videregående skole. Det finnes en egen linje for romteknologi kombinert med studiespesialisering for 3. årselever.
1983
18. august i 1983 brenner søndre og østre magasinbygning ved Erkebispegården i Trondheim, ned. Store deler av Nidaros domkirkes skulptursamling ble oppbevart i disse bygningene. Uerstattelige kulturminner og historisk materiale, gikk tapt.
I Søndre Magasinbygning hadde Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum sine samlinger av våpen og utstyr fra det illegale arbeidet i Trøndelag under andre verdenskrig.
I Østre Magasinbygning var det lagret originalmodeller i gips til alle skulpturene som er utført i løpet av Nidarosdomens restaureringsperiode. I kjelleren her hadde Nidarosdomen sin meget innholdsrike arkitektursamling.
Arkeologiske undersøkelser av branntomten i regi av Riksantikvaren i årene fra 1991 til 1995, avdekket blant annet i østfløyen restene av lensherrenes herrehus fra tiden etter 1556, og under dette erkebiskopens myntverksted fra 1400-tallet.
I sørfløyen fant en verksteder og andre økonomibygninger.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon