Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 18. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.08.2020 kl 07:51

1767

18. august i 1767 lopprettes Norges Brannkasse ved lov - Norges første forsikringsselskap.

Norges Brannkasse var lenge det eneste norske forsikringsselskap. Det endret seg i 1815 da kjøpstadene fikk forsikringsplikt og virksomheten fikk betegnelsen "Den almindelige brandforsikrings-Indretning for Bygninger".

I tillegg drev en med inspeksjon. Selskapet ble helnorsk i 1814. Nasjonal forsikringsplikt bortfalt i 1845 uten at medlemskapet falt. Navnet ble endret til Norges Brannkasse i 1912. I 1915 tilkom forsikring av løsøre. I 1940 bilforsikring.

Til 1845 var tilslutningen tvungen for huseiere i kjøpstedene - men frivillig for bygninger på landet. I 1912 kom navnet Norges Brannkasse - et offentlig gjensidig selskap med en generalforsamling valgt av fylkene. Fra 1974 også regjeringsoppnevnte medlemmer. Selskapet stod under tilsyn av Kommunal- og arbeidsdepartementet, og stedlige agenter var gjerne lensmennene.

Fra 1. januar 1984 samarbeidet Brannkassen med Norske Folk under navnet UNI Forsikring - og selskapene ble omgjort til aksjeselskapene UNI Livsforsikring as og UNI Skadeforsikring as

22. mars 1991 ble de to selskapene fusjonert inn i Storebrand med navnet UNI Storebrand - fra 1996 bare Storebrand.

1956

18. august i 1956 blir Samerådet stiftet. Samerådet er samenes ideelle, kulturpolitiske og politiske samarbeidsorganisasjon bestående av samiske medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige.

Samerådet er en av verdens eldste urfolksorganisasjoner. Sekretariatet har tidligere ligget i Helsingfors og Utsjok, og er nå i Karasjok. Samerådet er en frivillig og regjeringsuavhengig organisasjon (NGO) som finansierer sin virksomhet gjennom ulike tilskudd. Virksomheten baseres på vedtak, uttalelser, deklarasjoner og politiske program fra Samekonferansen som avholdes hvert fjerde år.

1962

18. august i 1962 skytes den første raketten opp fra Andøya Rakettskytefelt.

Andøya Space Center - tidligere Andøya Rakettskytefelt - er et senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Andøya Space Center er lokalisert i Oksebåsen på Andøya - som ligger fem km sørvest for Andenes i Andøy i Nordland.

Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2.000 kilometer.

Andøya Space Center -ASC - er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 70 ansatte.

Den første raketten - "Ferdinand I" - ble skutt opp 18. august 1962 for å studere den polare ionosfæren. Ved årsskiftet til 2012 var det sendt opp mer enn 1.000 raketter fra Andøya Rakettskytefelt.

Andøya Space Center har et utstrakt samarbeid med en rekke internasjonale forskningsmiljøer. Siden 1962 har mer enn 100 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden benyttet seg av anleggets tjenester.

Andøya Space Center er et aksjeselskap hvor 10 prosent av aksjene eies av Kongsberg Defence Systems, og 90 prosent eies av Nærings- og handelsdepartementet - som igjen forvaltes av Norsk romsenter.

Andøya Space Center driver også SvalRak på Svalbard.

Andøya Space Center har ukentlig elever fra Andøy videregående skole. Det finnes en egen linje for romteknologi kombinert med studiespesialisering for 3. årselever.

1983

18. august i 1983 brenner søndre og østre magasinbygning ved Erkebispegården i Trondheim, ned. Store deler av Nidaros domkirkes skulptursamling ble oppbevart i disse bygningene. Uerstattelige kulturminner og historisk materiale, gikk tapt.

I Søndre Magasinbygning hadde Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum sine samlinger av våpen og utstyr fra det illegale arbeidet i Trøndelag under andre verdenskrig.

I Østre Magasinbygning var det lagret originalmodeller i gips til alle skulpturene som er utført i løpet av Nidarosdomens restaureringsperiode. I kjelleren her hadde Nidarosdomen sin meget innholdsrike arkitektursamling.

Arkeologiske undersøkelser av branntomten i regi av Riksantikvaren i årene fra 1991 til 1995, avdekket blant annet i østfløyen restene av lensherrenes herrehus fra tiden etter 1556, og under dette erkebiskopens myntverksted fra 1400-tallet.

I sørfløyen fant en verksteder og andre økonomibygninger.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...