Akersposten

Dagen i dag, 17. mars

1. mai 1964, Trygve Bratteli taler på Youngstorget. På denne dag i 1971 overtok han som statsminister.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1911

17. mars i 1911 møter Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget.

Lærerinnen Anna Rogstad er mest kjent som Norges første kvinnelige stortingsrepresentant. Hun var 1. vara for Frisinnede Venstre fra 1911 til 1913. 17. mars 1911 møtte hun for første gang på Stortinget. Galleriet var fullt av tilskuere, og stortingspresident Magnus Halvorsen erklærte at dagen ville bli «en merkedag» i landets historie.

Anna Rogstad var lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker. Hun representerte Frisinnede Venstre i valgsamarbeid med Høyre da hun - som første kvinne - møtte på Stortinget.

Senere møtte hun fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vararepresentant for statsminister Jens Bratlie. Hun hadde en rekke sentrale verv i kvinnesaksbevegelsen, og var medstifter, styremedlem og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Rogstad stod sentralt i arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner, lærerinnenes arbeidsvilkår og utdannelse for jenter og kvinner.

Hun stiftet i 1912 Norges Lærerinneforbund - der hun også ble første formann. Hun styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker - den senere Oslo framhaldsskole - fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket.

Anna Rogstad ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1914. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922. Hun er begravet ved Vår Frelsers gravlund i Oslo - og minnesmerket på graven er donert av norske lærerinner.

Anna Rogstads vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Et maleri av Rogstad - utført av Eyolf Soot - ble donert til Stortinget av en gruppe kvinner i 1915.

1939

17. mars i 1939 innstiftes St. Olavsmedaljen av kong Haakon VII til belønning av fortjenester for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet, og fremme av forbindelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet.

Fra 1942 deles medaljen også ut for utmerket krigsinnsats. Den er da forsynt med eikegren i sølv på båndet, og regnes som Norges nest høyeste krigsdekorasjon.

Medaljen bæres i St. Olavs Ordenens bånd på venstre side av brystet. Overgangen mellom medaljen og båndet dannes av Kongens kronede navnesiffer. Medaljen har på adversen Kongens portrett, navn og valgspråk, og på reversen et Olavskors.

1971

17. mars i 1971 overtar Trygve Bratteli som statsminister etter skandalen med Per Borten i forbindelse med avsløringene rundt Norges søknad om EF-medlemskap.

Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap - som etter hvert ble berammet til 25. september 1972.

En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen - gikk regjeringen av 18. oktober 1972 - og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...