Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 17. mai

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.05.2020 kl 09:58

1814

17. mai feirer vi fordi eidsvollsmennene akkurat den dagen i 1814, daterte og undertegnet grunnloven. Dagen kalles derfor Grunnlovsdagen. Den ble vedtatt dagen før.

17. mai er offentlig høytidsdag og offentlig flaggdag.

Ti år senere - 17. mai i 1824 - ble dagen for første gang feiret i visse kretser i Kristiania.

Torgslaget:

17. mai i 1829 falt på en søndag. Store folkemengder feiret dagen, noe som utløste det såkalte Torgslaget. Også året etter ble mange personer arrestert under feiringen. Dette likte kongen svært dårlig og unionskongen advarte mot slik feiring.

17. mai i 1836 feiret Stortinget dagen med en fest. På mange måter kan si at fra da av ble 17. mai innstiftet som nasjonaldag.

Kong Karl Johan - Sveriges og Norges konge - grep aldri inn, men først etter hans død i 1844 ble det vanlig med borgertog og offentlige taler.

Barnetog:

Dikteren Henrik Wergeland var mannen som i første rekke - ved sine taler og dikt - gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag. En annen dikter - Bjørnstjerne Bjørnson - ble en ivrig forkjemper. Det var på hans initiativ at det første barnetog kom i stand i 1870. Bjørnsons venn, skolebestyrer P. Qvam, hadde arrangert et barnetog på sin skole året før. Det som først ble kalt Smaagutternes Flagtog samlet 1800 til 2000 skolegutter og startet en skikk som kom til å spre seg til alle skoler i landet.

Piker fikk først lov til å delta mye senere.

Borgertog:

Om ettermiddagen 17. mai arrangeres det mange steder et tog for de voksne - det såkalte borgertoget - men barn kan også delta.

Russen:

Russen setter så absolutt sitt preg på Nasjonaldagen. I 1905 lanserte de som tok artium i Kristiania, russeluen. Russefeiringen har forandret seg meget gjennom årene.

På grunn av korona-viruset blir årets 17.-maifeiring helt annerledes enn det vi er vant med. Det blir ikke barnetog. Heller ikke store sammenkomster. Ikke noe av det mange av oss forbinder med 17.-maistemning.

Kongefamilien kommer ikke til å stå på balkongen i år og hilse barnetoget - en skikk kong Haakon innførte.

LES OGSÅ: Slik ble det norske flagget til

1897

17. mai i 1897 blir Odd Hassel - norsk kjemiker og nobelprisvinner - født i Kristiania. Han fikk nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Derek Barton. For sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.

Derek Barton - den britiske kjemikeren - vant nobelprisen sammen med Hassel for sine bidrag til utviklingen av begrepene konformasjon og konformer og bruken av dem i strukturkjemi.

1970

17. mai i 1970 seiler Thor Heyerdahl ut fra Marokko med papyrusbåten Ra II for å krysse Atlanterhavet.

Heyerdahl og hans mannskap brukte Ra II til den vellykkede ferden fra Marokko til Barbados. Dette fant sted bare ett år etter at den samme ferden var forsøkt med Ra. Den seilasen ble mislykket på grunn av feilkonstruksjon og dårlig vær.

Heyerdahl og hans mannskap la 17. mai 1970 nok en gang ut fra Safi i Marokko. Den nye sivbåten viste seg langt bedre egnet til å seile på åpent hav. 12. juli var ekspedisjonen vel fremme i Bridgetown på Barbados etter å ha tilbakelagt 6100 km på 57 dager.

Heyerdahl mente dermed at det var bevist at det kan ha vært kontakt mellom kontinentene lenge før Columbus krysset Atlanterhavet i 1492. Samtidig beviste Heyerdahl med seilasen at det var mulig å nå Amerika fra den Gamle Verden ca. 2500 år før Leiv Eriksson.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...