Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 16. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1658

16. september i 1658 starter Bjelkefeiden mellom Sverige og Danmark-Norge. Den innledes med kamper ved Halden - som de dansk-norske styrker vinner.

Bjelkefeiden - eller Revansjekrigen - er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene - fra 1658 til 1660.

Få måneder etter freden i Roskilde brøt krigen ut igjen. Denne gang angrep svenskene Frederikshald - tre ganger i løpet av to år ble deres angrep slått tilbake av et sterkt forsvar. Til tross for tilbakeslagene vendte svenskene flere ganger tilbake - hver gang med større styrker. Men de klarte ikke å innta festningen.

Bjelkefeiden har navn etter felttogets norske leder - generalløytnant Jørgen Bjelke. Mellom hver angrepsbølge mot Fredrikshald ledet Bjelke den norske hæren på gjenerobringsfelttog til Båhuslen - som i praksis ble nesten helt tilbakeerobret i korte perioder både i 1658 og 1659.

Flere av disse framstøt og tilbaketog under Bjelkes ledelse hører til den norske krigshistoriens mest bemerkelsesverdige bragder. De var avgjørende for at de norske styrkene kunne ha et sterkt og beredt forsvar omkring Fredriksten mot de svenske angrepene.

I januar 1660 rykket en ny svensk hær på 9000 mann under Lorens Kagge, Gustaf Horn og Harald Stake inn i Norge. De satte Frederikshald under beleiring fremfor å lansere et større angrep. Da kong Karl X Gustafs døde, ble beleiringen oppgitt så snart hans død ble kjent.

1884

16. september i 1884 forlater verdens første anvendbare transformator Ganz-fabrikken. Ingeniørene Károly Zipernowsky, Ottó Bláthy og Miksa Déri ståo bak patenten for konstruksjonen.

En transformator - eller i dagligtale "trafo" - er en elektrisk maskin som overfører elektrisk vekselstrøm fra et spenningsnivå til ett eller flere andre spenningsnivåer gjennom elektromagnetisk induksjon.

En varierende strøm i transformatorens primærvikling danner en varierende magnetisk fluks i jernkjernen. Dette magnetfeltet påvirker igjen sekundærviklingen, og det varierende magnetfeltet i sekundærviklingen induserer en varierende elektromotorisk spenning (EMS) i sekundærviklingen. Ved å utnytte Faradays lov endrer transformatorer vekselstrømmer fra ett spenningsnivå til et annet i et kraftnett.

I elektronikken brukes transformatorer blant annet for å tilpasse impedansen mellom to kretser - og for å skille kretser galvanisk fra hverandre.

Transformatorer varierer i størrelse fra radiofrekvens-transformatorer mindre enn en kubikkcentimeter i volum til enheter i overføringsnettet som veier flere hundre tonn.

Siden oppfinnelsen av transformatoren i 1885 har den vært en essensiell del av all utnyttelse av elektrisk energi.

1987

16. september er FNs internasjonale dag for å bevare ozonlaget. Dagen markerer undertegnelsen av Montrealprotokollen i 1987 - en internasjonal avtale som har vært avgjørende for bevaringen av ozonlaget. Avtalen er reforhandlet i 1992. Protokollen inneholder tidsplan for kutt i utslippene av skadelige gasser

En effekt av denne protokollen er at det gis økonomisk støtte til utvikling og utprøving av teknologi som kan erstatte bruk av KFK og haloner - for eksempel innenfor områdene elektronikk-rens og kjøling.

Alle verdens land har skrevet under på denne protokollen. Avtalen hadde som målsetting at all produksjon og forbruk av HBF - hydrobromfluorkarboner - skulle stanses innen 1996 og HKFK - hydroklorfluorkarboner - skulle trinnvis fases ut innen 2030. Fra midten av 1980-årene til 2015 var utslipp av stoffer som ødelegger ozonlaget redusert med 98 prosent.

Ozonlaget er et skjørt lag av gass som beskytter jorden mot ultrafiolett stråling fra sola. På slutten av 1980-tallet var ozonlaget i ferd med å bli ødelagt som følge av store utslipp av gasser som skader ozonlaget.

Montrealprotokollen blir ansett for å være blant de mest vellykkede internasjonale avtalene. Dersom alle landene som har ratifisert Montrealprotokollen fullfører sine forpliktelser, vil ozonlaget være tilbake i normaltilstand en gang etter 2050.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...