Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 16. oktober

16. oktober i 1875 inntrer Norge i den skandinaviske myntunion.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1875

16. oktober i 1875 inntrer Norge i den skandinaviske myntunion.

Danmark og Sverige opprettet en myntunion 5. mai i 1873. 16. oktober i 1875 gikk Norge - som da var i union med Sverge - inn i myntunionen. Før denne tid var det riksdaler og skilling i Sverige og riksbankdaler og skilling i Danmark. Kroner og øre ble innført.

Da Norge ble med, var kroner og øre allerede innført, men var i noen få år kombinert med speciedaler og skilling.

Myntunionen førte til faste vekslingskurser mellom valutaene og at de tre valutaene var gyldige betalingsmidler i alle tre land. Myntunionen opphørte å fungere som en konsekvens av hendelser under 1. verdenskrig, men ble først formelt opphevet i 1972.

1907

16. oktober i 1907 opprettes Menighetsfakultetet - MF.

MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn - tidligere Det teologiske menighetsfakultet - er en norsk privat vitenskapelig høyskole.

MF ble stiftet i 1907 som en uavhengig teologisk institusjon på universitetsnivå og er Norges største tilbyder av teologisk utdanning og forskning. MF har ca. 110 ansatte, 1300 studenter og ca. 60 på doktorgradsprogrammet (ph.d.)

MF utdanner til ulike kirkelige profesjoner og tilbyr lektorutdanning og en rekke studieprogram på ph.d.-, master- og bachelornivå. Studentene utdannes til yrker innen kirke, skole og samfunn.

Fra 1967 har MF tilbudt kristendoms- og religionsfaglig utdanning for skole og samfunn. I takt med behovene har MF utviklet en bred portefølje av profesjonsutdanninger til kirke og skole.

Den religiøse og livssynsmessige demografien i Norge har endret seg betraktelig. Det er økende behov for og etterspørsel etter kunnskap og kvalitet i forskning, utdanning og formidling om religion og samfunn. MF møter denne utfordringen gjennom tverrdisiplinær forskning på religion og samfunn, samt relevante bachelor-, master- og ph.d.-programmer i teologi, religion og samfunn.

MFs virksomhetsområder er utdanning, forskning og formidling.

2013

16. oktober i 2013 overtok Erna Solberg som statsminister etter Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun er Norges andre kvinnelige statsminister - og den første statsminister fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.

Siden 24. januar 2020 består den av partiene Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Med statsminister Solberg har regjeringen 20 statsråder: 12 fra Høyre, 4 fra Venstre og 4 fra KrF.

Til 2018 utgikk den fra Høyre og Fremskrittspartiet (Frp). Den ble også kalt Høyre-Frp-regjeringen og den "blåblå" regjeringen - og baserte seg på en samarbeidsavtale med Venstre og KrF.

17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre og ble da kalt den "blågrønne" regjeringen.

22. januar 2019 ble regjeringen utvidet med Kristelig Folkeparti - og ble den første borgerlige flertallsregjering siden 1985.

24. januar 2020 gikk Frp ut av regjeringen - og ble det første partiet i Norges historie som har forlatt en sittende regjering. Regjeringen vil fortsette å styre på grunnlag av Granavolden-erklæringen.

Regjeringen tiltrådte etter den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget i 2013, og fikk fornyet tillit etter stortingsvalget 2017.

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over. Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 klokka 12 - som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og sju fra Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.

17 statsråder var medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn. Den ble således den mest kompakte folkekirkelige regjering siden 1960-årene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...