Akersposten

Dagen i dag, 16. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1634

16. januar i 1634 blir Dorothe Engelbretsdotter født - Norges første kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev.

Faren - Engelbret Jørgenssøn - var rektor og sogneprest ved Domkirken i Bergen. I 1647 reiste Dorothe til København - der hun skal ha oppholdt seg i tre år. Her var det et aktivt litterært miljø.

I København giftet hun seg atten år gammel med sin fars kapellan - Ambrosius Hardenbeck - som var sønn av en tysk organist i Bergen. Mange i København tvilte på at en kvinne kunne skrive så bra som hun gjorde - så de hevdet at det var hennes mann som hadde skrevet verkene.

Dorothe Engelbretsdatter regnes som den første norske forfatter som klarte å leve av diktningen sin. Det hjalp at hun i 1682 fikk kongelig privilegium på ti år for å utgi sin egen diktning - forlenget med nye ti år fra 1692. I tillegg hadde kongen innvilget henne livsvarig skattefritak da hun ble enke i 1684.

Dorothe fikk ni barn sammen med Ambrosius. Sju av disse barna var allerede døde da Dorothe i 1678 ga ut sin første samling av åndelige sanger - Siælens Sang-Offer. Dette regnes nå som hennes hovedverk og den ble trykket opp i 24 opplag. Hardenbeck døde i 1684.

Mens hun sørget over mannens død, skrev hun den store diktsyklusen Taare-Offer - som har motiv fra Lukas-evangeliet, kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseernes hus»), i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel.

På den tiden da Dorothe skrev, var verden preget av krig, ulykker, pestepidemier og elendighet. I diktene sine vil hun at menneskene skal underkaste seg helt overfor den straffende gud. Hun skrev veldig enkelt slik at diktene skulle være lette å huske. Dette gjorde at verkene hennes ble mye brukt. Som de fleste på denne tiden trodde også Dorothe at sykdommer og pest var en straff fra Gud.

Dorothe døde i 1716 - hele 82 år gammel. Hun ble gravlagt i koret i Domkirken. Hennes salmer ble svært populære og trykket opp i 25 opplag - det siste i 1868.

Da Landstad utga sin kirkesalmebok i 1869, inkluderte han Dorothes salmer. I Landstads reviderte finner vi fremdeles fire av dem. Mest kjent er trolig Aftensang, som i moderne versjon heter Dagen viker og går bort.

1909

16. januar i 1909 finner Ernest Shackletons ekspedisjon den magnetiske sydpol - det geografisk sydligste punktet på jordkloden. Det finnes også en annen sydpol - den magnetiske sydpolen - som av geomagnetiske årsaker ligger lenger nord i forhold til den geografiske sydpolen.

Den norske polfareren Roald Amundsen og hans mannskap i Fram-ekspedisjonen var de første mennesker som nådde den geografiske sydpolen - den 14. desember 1911 - etter et episk kappløp mot polpunktet mot britiske Robert Falcon Scott. Det utvilsomt er den største bedrift av en norsk utforsker - siden Leiv Eirikssons oppdagelse av Amerika omkring år 1000.

Ernest Henry Shackleton var en britisk polarforsker og en av de sentrale aktørene i perioden som er kjent som den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Hans første erfaringer med polområdene var som tredjeoffiser på Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon (1901–04) - der han ble sendt hjem tidlig av helsegrunner.

Han var fast bestemt på å rette opp dette personlige nederlaget. I 1907 returnerte han til Antarktis som leder for Nimrod-ekspedisjonen. I januar 1909 foretok han og tre andre en reise sørover og satte samtidig Farthest South-rekord da de nådde 88° 23′ S, 97.

Dette var den klart nærmeste konvergensen i utforskningshistorien på den tiden. For dette ble Shackleton slått til ridder av Kong Edward VII da han kom hjem.

1919

16. januar i 1919 starter forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater - forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier.

De 48 delstatene som utgjør det kontinentale USA grenser til Canada i nord og Mexico i sør.

USA har et areal på 9.526.517 kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens fjerde største land - etter Russland, Canada og Kina. USA har rundt 325 millioner innbyggere pr. 2017 - noe som også gjør landet til verdens tredje mest folkerike. Kun forbigått av Kina og India.

Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok imot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk svært heterogent. Landet består av svært mange forskjellige etniske og religiøse grupper.

Etter andre verdenskrig ble USA en av verdens to «supermakter» ved siden av Sovjetunionen - samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etter den kalde krigens slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner - og er verdensledende innenfor høyteknologi.

Som forbundsrepublikk er den politiske makten i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellom presidenten - siden 2017 Donald Trump – og en kongress med to kamre og høyesterett.

En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene - med en politisk valgt guvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kalles republikanerne og demokratene.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...