Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 16. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1933

16. august i 1933 blir Reiulf Steen født. Han var nestformann i ti år, formann i Det norske Arbeiderparti i seks år og medlem av partiets sentralstyre i tre perioder på til sammen 25 år fra 1961 til 1990.

Han er den eneste avgåtte partilederen av Arbeiderpartiet siden 1923, som ikke ble statsminister. Han var statsråd i to regjeringer - samferdselsminister i regjeringen Bratteli og handelsminister i regjeringen Nordli. Han var stortingsrepresentant for Oslo og Akershus i til sammen 15 år. Han var bosatt på Nesodden i en årrekke - men flyttet i 2009 til Oslo. Han døde i 2014.

Den politiske løpebanen startet med at Steen- bare 14 år gammel - ble valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti. I 1950 ble han formann i AUF i Buskerud.

I 1958 ble han valgt til sekretær og deretter formann i AUF. I 1965 - da Trygve Bratteli ble formann i Arbeiderpartiet - ble Steen valgt til nestformann.

Fra 1965 ledet han Steen-komiteen, som utredet utdanningen for aldersgruppa 16-19 år. Forslagene som komiteen la fram, åpnet for å kombinere praktisk og teoretisk utdanning. En ønsket også større valgfrihet for den enkelte. Forslagene ble lagt til grunn for den nye loven om videregående skoler som ble vedtatt i 1974.

Han var også formann i komiteen for prinsipprogrammet som ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969, og formann i komiteen for handlingsprogrammet "Demokrati i hverdagen". Før valgene i 1973, 1977 og 1981, ledet han arbeidet med partiets stortingsvalgprogram.

På landsmøtet i 1975 ble Reiulf Steen valgt til Arbeiderpartiets formann, mens Gro Harlem Brundtland ble nestformann. Denne posisjonen hadde han fram til 1981 da Brundtland overtok.

Fra 1973 til 1976 var Steen formann i Likestillingsrådet. Gjennom 1980-årene var han leder av den norske Helsingforskomiteen, og gjennomførte mange besøk til daværende Sovjetunionen for å konfrontere sovjetlederne med brudd på menneskerettighetene i landet. I den samme perioden var han president for Den norske UNICEF-komiteen.

Han var stortingsrepresentant for Oslo fra 1977 til 1985 og deretter for Akershus fram til 1992. I Stortinget var han leder for Utenrikskomiteen og Kirke- og undervisningskomiteen. Han var Stortingets visepresident fra 1985 til 1989.

Fra 17. mars 1971 til 18. oktober 1972 var han samferdselsminister, og fra 8. oktober 1979 til 4. februar 1981 handelsminister.

Han var Norges ambassadør til Chile, Peru og Ecuador 1992-96. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1999-2001.

Fra 1967 til 1985 var han visepresident i Sosialistisk Internasjonale mens Willy Brandt var president. Fra 2005 til 2006 var Steen 1. nestleder i Attac Norge mens Magnus Marsdal var leder. Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater 13. mars 2006.

Steen var i alle år vært en svært aktiv deltaker i samfunnsdebatten, og han var særlig engasjert i Norges forhold til EU. Han var tilhenger av norsk medlemskap - men var samtidig motstander av den foreslåtte grunnloven for unionen.

Reiulf Steen utga en rekke bøker. Blant dem er Der hjertet banker (1986), Inés - og det elskede landet (1988), Maktkamp (1989), Ideene lever (1992), Underveis (1999) og Jordskjelv (2000).

Steen lånte Jens Arup Seips karakteristikk av Arbeiderpartiet, "ørnen", da han ga ut sin siste bok, Ørnen har landet (2003). Dette er et historisk dokument over Arbeiderpartiets utvikling helt fra Marcus Thranes tid og opp til 1990-åras fløykamper i Ap.

1977

16. august i 1977 dør Elvis Presley. Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet "The King of Rock and Roll" - eller kun "The King" - anses han som arketypen på en popstjerne.

Det er beregnet at Elvis Presley har solgt nærmere to milliarder plater verden over, og han er følgelig i særklasse tidenes mest solgte plateartist selv om beregningene spriker noe. Presley har blitt innvotert i fire æresgallerier - rockens (1986), countrymusikkens (1998), gospelmusikkens (2001) og rockabillyens (2007). Dokumentar-filmen Elvis - On tour (1972) fikk Golden Globe-prisen.

Totalt spilte Elvis inn over 800 sanger - derav 745 forskjellige sanger.

2012

16. august i 2012 dør Aase Bjerkholt - Norges første statsråd for familie- og forbrukersaker. Hun var medlem av Oslo bystyre fra 1945 til 1947 og fra 1951 til 1955. Hun var statsråd i Einar Gerhardsens regjering i 1956 og fra 1963 til 1965.

Aase Bjerkholt var en pioner i arbeiderbevegelsens virke for likestilling mellom kjønnene. Hun ledet i mange år Arbeiderpartiets kvinnebevegelse og ble - som sagt - Norges første statsråd for familie- og forbrukersaker.

Bjerkholt kom tidlig med i organisasjonsmessig arbeid i fagbevegelsen. 1938 ble hun ansatt som kontorfunksjonær ved hovedkontoret i det forbund der hun selv var medlem av og aktiv i - Norges Handels og Kontorfunksjonærers Forbund. I dag - Handel og Kontor.

I hovedstaden ble det også politisk arbeid - først i Arbeidernes Ungdomsfylking - AUF - der hun fra 1945 til 47 var formann i det daværende Oslo og Akershus distriktslag av AUF. Samtidig var hun medlem av bystyret i Oslo - noe hun også var i perioden fra 1951 til 55. I Oslo var hun formann i kommunens forbrukerutvalg og deltok aktivt i flere av Forbrukerrådets arbeidskomiteer.

Familie- og forbrukerdepartementet hadde få egne saker. Oppgaven var å være rådgivende overfor andre departementer, og entusiasmen blant de fleste andre var begrenset. Best samarbeidet Bjerkholt med Utenriksdepartementet - blant annet om u-hjelp og fredskorps. Hun var medlem av den nordiske ministerkomiteen som samordnet hjelpen til utviklingslandene. Bjerkholts internasjonale interesse og orientering kom også til uttrykk ved at hun i 1966 var medlem av utvalget som utredet videre utbygging av Norges bistand overfor u-landene. Fra 1976 til 81 var formann i rådet for innvandring.

Hennes engasjement var - som resten av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse - rettet mot bedring av kvinners sosiale forhold. Saker som Bjerkholt la særlig vekt på, var skolereform og industriutbygging. At jenter fikk likeverdig skole med gutter, mente hun ville skape grunnlag for kvinnenes frigjøring. Og flere arbeidsplasser - særlig i distriktene - var påkrevd om kvinnene skulle oppnå en likestilt posisjon.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...