Akersposten

Dagen i dag, 15. desember

Anne-Cath Vestly døde 15. desember 2008.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1899

15. desember i 1899 innfører Norge det rene norske flagget som handelsflagg. Norges flagg inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Handels- og nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27

Fargene i det Norske flagget er «høirødt» og «mørkeblaat», men det finnes ikke noen mer grundig offentlig spesifisert fargekode. Det finnes flere typer fargereferansesystem, men Pantone Matching System (PMS) er det mest brukte systemet for å fastsette referanser for farger i flagg. For printing på papir kan pantone-farger spesifiseres med et suffiks.

Suffiksene sier noe om hva en trykker på, og de vanligste suffiksene i pantone-systemet er C (Coated) og U (Uncoated) for henholdsvis blankt og matt papir.

Ettersom suffiksene bare er relevante for trykk på papir bør de ikke brukes for å angi referanser for farger i flagg.

Norske flaggprodusenter bruker vanligvis rødfargen PMS 200 og blåfargen PMS 281. Dette tilsvarer omtrent #BA122B for høyrødt og #00205B for mørkeblått i hexadesimal-systemet.

1964

15. desember i 1964 dør C. J. Hambro. Han var journalist og sjefredaktør i Morgenbladet i mesteparten av sitt yrkesliv. C. J. Hambro var kjent som en effektiv taler og retoriker, og regnes som Norges fremste parlamentariker i første halvdel av 1900-tallet.

Han var innvalgt på Stortinget fra Oslo 1919–1957, stortingspresident 1926–1933 og 1935–1945, parlamentarisk leder 1926–1957 samt formann i Høyres sentralstyre 1926–1934 og 1950–1954.

Hambro organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av hovedstaden da Tyskland invaderte landet den 9. april 1940. Han var den som utformet Elverumsfullmakten, som ga regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil Stortinget igjen kunne samles. Under andre verdenskrig bodde Hambro i USA og Storbritannia.

I eksil i USA fikk han vite at Arthur Skjelderup var død i Norge, men tolket det som om dødsfallet gjaldt Ferdinand Schjelderup - som var sentral i motstandsarbeidet i Norge. I Nordmannsforbundets tidsskrift - første nummer i 1944 - skrev Hambro en nekrolog over Ferdinand Schjelderup. Han navnga ham som en av hjemmefrontens ledende menn. Tidsskriftet var tilgjengelig for tyske lesere - og Schjelderup hadde ikke annet valg enn å gå i dekning før han kunne rømme til Sverige.

I april 1944 ble Hambro innkalt til et møte i London, der både statsminister Nygaardsvold og en representant for hjemmefronten skarpt kritiserte den betydelige risiko han helt unødvendig hadde utsatt Schjelderup for. Til gjengjeld skrev Hambro etter møtet et brev til Nygaardsvold, der han sa sin mening om det «overfall på sakesløs person» han mente seg utsatt for. I flere nordmenns påhør karakteriserte Winston Churchill overfor Anthony Eden Hambro som definitely an enemy of Great Britain - «avgjort en fiende av Storbritannia.»

Hambro var medlem av Den norske Nobelkomite i perioden fra 1. januar 1940 til 31. desember 1963 - først dets viseformann 1945–1948 og deretter fungerende formann juni 1945–november 1945.

Hambro markerte seg sammen med Lars Elisæus Vatnaland (Bondepartiet) og Erling Wikborg (Kr. F) som motstander av opphevelsen av «jesuittparagrafen». Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for fascismen og nasjonalsosialismens framvekst i mellomkrigstiden - og i tillegg en inspirasjon også for kommunister og marxister.

Hambro var kritisk til medlemskap i NATO fordi beslutninger om landets utenrikspolitikk ble flyttet utenfor landets grenser. Han mente Norge burde møte i NATO med «mistenksom aktpågivenhet». Hambro likte heller ikke at NATO ble fremstilt som demokratienes allianse.

Han markerte seg som en kunnskapsrik - men til dels kontroversiell - politiker. Han var hele livet en sterk motstander av totalitære ideologier og deres anførere.

2008

15. desember i 2008 dør Anne-Cath. Vestly. Hun endret norsk barnelitteratur.

Hennes fulle navn var Anne-Catharina «Anne-Cath.» Vestly. Hun er kjent for en lang rekke barnebøker utgitt fra 1953 til 2004. Bøkene er samlet i serier om ulike hovedpersoner: Ole Aleksander (1953–1958), Mormor og de åtte ungene (1957–1961), Lillebror og Knerten (1962–1974), Aurora (1966–1972), Guro (1975–1981), Kaos (1982–1987) og Ellen Andrea (1992–2004).

De fleste bøkene var først presentert som opplesninger i NRKs radioprogram Barnetimen for de minste - hvor Vestly var en av pionerene, sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Vestlys ektemann - Johan Vestly (1923–1993) - illustrerte bøkene inntil sin død. Deretter illustrerte hun selv.

Flere av Vestlys bøker er filmatisert, og hun spilte selv rollen som Mormor i de to filmene fra 1977 og 1979. Mormor er en nøkkelperson i forfatterskapet. De fleste barna i bøkene hennes samles etter hvert i den oppdiktede drabantbyen Tirilltoppen - hvor de er venner med hverandre og med Mormor.

Et hovedtema i hennes forfatterskap er respekten for barns opplevelser. Barnas synsvinkel og hverdagsopplevelser er gjennomgående i de fleste fortellingene. Vestlys stil var allerede fra de første bøkene om Ole Aleksander preget av en «antiautoritær grunnholdning. Hun skildret et samvær mellom barn og voksne som var preget av samspill og gjensidig respekt.» «Vi ser ingen motsetning mellom tilpasning og lystutfoldelse i Vestlys forfatterskap. De voksne er ikke tegnet som autoritære. Tirilltoppens sosiale normer er bare sjelden kunstige og hemmende.»

Barneperspektivet er også ivaretatt i språket. En analyse av Lillebror og Knerten (1962) viser at språket preges av en stiltone som er nær barns egen - med stor grad av muntlighet, bruk av appellativer (mor, far, damen, butikkmannen, snekkeren) i stedet for egennavn.

Bøkene til Vestly er episodiske. Boka og hovedpersonene utgjør en ramme for flere små og avsluttede hendelser. Også dette har bakgrunn i radioprogrammets struktur - med daglige og like lange episoder. Fortellingen måtte framstå som avsluttet og samtidig ha sammenbindende trekk - som lokket lytteren tilbake dagen etter.

Et annet gjennomgående tema er det stadig utvidede bildet av samfunnet. Hvem som hører til, og hvordan en organiserer hverdag, familieliv og samfunn for å inkludere flere. Gjennom forfatterskapet kom bybarna, yrkesaktive mødre, aleneforeldre, stefamilier, funksjonshemmede og innvandrere til å bli tematisert og alminneliggjort. «Gjennom vekslingen mellom Tirilltoppen og Huset i skogen framheves begge livsformers særdrag – og begge relativiseres. Én livsform er aldri den eneste og absolutte.»

Vestly har et tydelig og gjennomgående budskap om solidaritet, nøysomhet, og samarbeid, og en like tydelig brodd mot statusjag og materialisme. På 1970-tallet ble hun karakterisert som «sosialdemokratisk samarbeidsideolog» og kritisert for en «tilslørende harmoni» og for å isolere samfunnsproblemer i familiesfæren. Andre peker på at bøkene mangler «noen av de elementer som får barn til å vokse, noe som blant annet yter motstand.»

Forfatterskapet må imidlertid sees i lys av sine rammer og premisser, heter det i Norsk barnelitteraturhistorie: «Hun har villet skape trygghet og livstro og oppnår det ved ikke å åpne for andre konflikter enn dem som finner sin løsning innenfor hennes rammer, hennes fiksjonsunivers.»

Tidsfaktoren i bøkene har blitt problematisert. Personer som var barn i bøkene fra 1950-årene, er fremdeles barn i 1990-årene, sammen med barn som ble født på 1970-tallets bøker. Samtidig har samfunnsbildet endret seg i bøkene, slik at bøkene ikke gjenspeiler en bestemt tidsalder. Det er «samtidsskildring, men fremdeles med kronologisk ambivalens.» «Hvis noen virkelig begynte å se på alderen på personene mine og se på årstallene da bøkene kom ut, ville de finne mye rart!» har Vestly selv sagt.

Vestly ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og fikk i løpet av 1990-tallet flere ærespriser for sitt forfatterskap.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...