Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 15. august

Det samiske flagget. 15. august i 1986 blir det godkjent.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1961

15. august i 1961 blir det for første gang avviklet en valgdebatt på norsk fjernsyn. Disse tv-sendingene har i årenes løp gjennomgått mange endringer. Utfordringen er gjerne at det er mange partier som skal slippe til på en begrenset tid. Det er viktig at også små partier kommer til ordet. Partifloraen er så rik her i landet, slik at det må settes begrensninger på antall partier som slipper til.

Uansett form dette programmer har hatt i årenes løp, så er det per i dag ikke noe som tyder på at programmet faller bort - i alle fall ikke foreløpig.

Den teknologiske utviklingen vil bestemme om slike debatter har livets rett i fremtiden.

1969

15. august i 1969 åpner Woodstockfestivalen.

Woodstock Music & Art Fair - ofte bare kalt Woodstock eller Woodstockfestivalen - var en rockefestival som ble avholdt i USA i august 1969. Den skulle opprinnelig avholdes i Woodstock - New York - men ble flyttet til en melkegård i byen Bethel i delstaten New York. Navnet Woodstock ble imidlertid beholdt.

Det var ventet et publikum på 25 000 personer - men det kom 500 000 mennesker som samlet seg under mottoet "Three Days of Peace, Music and Love" ("Tre dager med fred, musikk og kjærlighet").

Festivalen var typisk for motkulturen sent på 1960- og 1970-tallet og hippie-tiden. 34 musikere og grupper opptrådte i løpet av en helg - ofte avbrutt av torden og kraftige regnbyger. Festivalen er anerkjent som et av de mest historiske øyeblikk innen popmusikk - og oppført av magasinet Rolling Stone som 50 Moments That Changed the History of Rock and Roll ("Femti hendelser som har endret rock'n'roll-historien").

De enorme folkemassene skapte kaos, og trafikken gikk i stå. Ferdselen på utfartsveiene nordover fra New York City sto nesten stille i to dager. Regn og tordenvær bidro til vanskene. Siden arrangørene ikke sto rustet for den store tilstrømningen var det mangel på ressurser - slik som flyttbare toaletter og førstehjelpstelt.

Festivalen avløp fredelig med bare to registrerte dødsfall - ett fra en antatt heroinoverdose, et annet da en person i en sovepose ved et uhell ble overkjørt av en traktor på en nærliggende gresseng.

I tillegg til de store logistiskkproblemer ble det også registrert to fødsler.

1986

15. august i 1986 blir Det samiske flagget godkjent.

Flagget representerer samene og Sameland, og har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen - rødt - og månen - blått. Det gule og grønne skal forestille naturen og dyrene i samisk kultur.

Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet "Paiven parneh" ("Beaivvi bártnit") av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986 - på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

Flagget er basert på et sameflagg som allerede var i bruk siden 1977 på landsbasis- lansert av Synnøve Persen - og lokalt i Karasjok siden 1962 - Marit Stueng.

Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget - noe Sametinget gjorde 27. mai 2004.

Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge.

Flaggets sammensetning av farger og figurer er ikke et våpenskjold. De følger derfor ikke den heraldiske fargereglen om blant annet at rødt, blått og grønt ikke skal stå inntil hverandre. Det samme er tilfellet for nasjonalflaggene til blant andre Tyskland, Estland og Litauen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...