1843

14. september klokken 14.00 i 1843 starter en bybrann i Egersund - to tredjedeler av byen gikk tapt.

Den startet i huset til privatskolelærerinne og handlerske Anna Holbye. Huset hennes lå på en lang, smal eiendom som strakk seg fra Vågen til langt opp langs dagens Skriverallmenning. Da brannen hadde rast fra seg lå 2/3 av byen i aske og hundrevis av mennesker hadde blitt husløse. Mange mistet nesten alt de eide.

Det pågikk store ombyggingsarbeider på huset til jomfru Holbye, og det var åpent og trekkfullt. På kjøkkenet sto det ei grue i dårlig forfatning. På den holdt vaskehjelpen på å varme vann til storvasken hun var i gang med ute i gårdsrommet. Det var her brannen startet. Ilden fikk fort godt tak, og spredte seg til nabohusene både i øst og vest. Det blåste frisk vind fra vest, gnistregnet drev i vinden og brannen spredte seg innover mot Torget og kirken i stor fart.

1782

14. september i 1782 blir Christian Magnus Falsen - kjent som "grunnlovens far" - født. Han var politiker, historiker, jurist og embetsmann.

Falsen ble født i Christiania, og var sønn av Enevold Falsen. Han ble utdannet som jurist, og i 1808 ble han sorenskriver i Follo med bosted i Ås.

I 1814 skrev han sammen med Johan Gunder Adler et utkast til Grunnloven - som dannet grunnlaget for hoveddelen av vedtaket på Riksforsamlingen. Falsen var 2. representant for Akershus amt på forsamlingen.

Den 12. april ble han formann for konstitusjonskomitéen, og han var også forsamlingens president en periode. Falsen ledet sammen med Georg Sverdrup selvstendighetspartiet, og førte harde forhandlinger med grev Herman Wedel Jarlsberg.

I 1814 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt. I 1822 gikk han over i embetet som generalprokurør. I denne perioden forfattet han sitt hovedverk som historiker - Norges Historie - som utkom 1823-1824 og dekket Norges historie fram til 1319. Han ble i 1825 utnevnt til stiftamtmann i Søndre Bergenhus amt.

Falsen ble i 1827 høyesterettsjustitiarius - et embetet han bare satt i noen få uker våren og sommeren 1828. Den 12. juni 1828 ble han rammet av slag, og kunne ikke lenger utføre arbeidet der. Høyesterett ble stående uten fast justitiarius frem til Jørgen Mandix ble utnevnt i 1831.

1956

14. september i 1956 dør Bertolt Brecht. Han var en tysk dramatiker og poet. Brecht ble i ung alder sosialradikal - noe han forble til sin død. Han dro i eksil da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Under den kalde krigen slo han seg ned i DDR og ble den mest fremtredende kunstneren i landet.

Under første verdenskrig ble Brecht mobilisert som sanitetssoldat. Han avsluttet ikke medisinstudiet, men skreiv sitt første teaterstykke - Baal - i 1918. I 1920 ble han dramaturg ved Kammerspiele i München.

Forfatteren og teatermannen Bertolt Brecht fikk stor betydning gjennom sine skuespill og dramaturgiske ideer - som mer appellerer til tilskuernes forstand enn følelser.

I 1948 flytter han til Øst-Tyskland hvor gan grunnla og ledet det eksperimentelle teateret Berliner Ensemble. Det fikk en banebrytende innflytelse på det europeiske etterkrigsteateret. Til Brechts mest kjente stykker hører Galileis Liv, Mor Courage, Det gode menneske fra Sezuanne, Den kaukasiske kritikksirkelen og Tovskillingsoperaen.

1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i Danmark, Sverige, Finland og til slutt USA - der han i oktober 1947 ble innkalt til å møte for Komiteen for uamerikansk virksomhet. Som bevis for kommunistsympatier brukte kongressmennene utsnitt av dikt og skuespill han hadde skrevet. I høringene uttalte Brecht imidlertid at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistparti.

Han forlot landet i november samme år. Først slo han seg ned i Zürich, men ble nektet permanent opphold både i Sveits og Vest-Tyskland. Han pendlet mellom Øst-Berlin og Sveits.

Oppstanden i 1953 førte ikke til at han brøt med DDRs regime. 26. mai 1955 mottok han Stalins Fredspris i Moskva.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon