Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 14. oktober

Ullern-mannen Kåre Willoch (H) dannet sin første regjering på denne dag i 1981. Her fra 1971. Foto: Kåre Nymark, Dagbladet

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.10.2020 kl 10:02

14. oktober - vinterdagen

Den kalles vinterdagen fordi den markerer begynnelsen på vinterhalvåret. 14. oktober var flyttedag om høsten - en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om våren - 14. april.

Utenom disse dagene var det ikke lov for hushjelper og gårdsarbeidere å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale siste frist for utflytting fra eller første mulighet for innflytting i boliger på disse dagene - enten ved eierskifte eller utleieforhold.

De tre internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO, IEC og ITU markerer 14. oktober som verdens standardiseringsdag.

1960

14. oktober i 1960 dør Sigurd Hoel. Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar i 1922. Gjennombruddet kom med Syndere i sommersol (1927) - som ble filmatisert i 1934 og i 2001.

Veien til verdens ende (1933) er en barneskildring fra bondemiljø, og regnes som et av hans hovedverker - sammen med blant annet romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen - Trollringen (1958) - er også blant hans mest kjente.

Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag, satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 1929-1959 var Hoel redaktør for forlagets "Gule serie", der han introduserte flere utenlandske forfattere - ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker - blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).

I universitetstiden var han redaktør for bladet Minerva. Hans litterære karriere begynte med novellen "Idioten" fra 1918 - da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i Socialdemokraten som litteratur- og teaterkritiker.

I 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for "Mot Dag".

1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman - Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960) - også kjent som Nic Waal - som han giftet seg med i Norge i 1927. De ble skilt i 1936 - og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan.

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen - men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

1981

14. oktober i 1981 danner Ullern-mannen Kåre Willoch den første rene Høyre-regjering siden Emil Stangs andre regjering i 1895.

Med Willoch som statsministerkandidat fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent ved stortingsvalget 12. september 1981. Det var partiets beste valg siden 1924. Willoch ble bedt om å danne regjering - ettersom en ikke-sosialistisk koalisjon bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet utgjorde stortingsflertallet.

Et forsøk på å danne en koalisjonsregjering bestående av de tre partiene, lyktes ikke. Under regjeringsforhandlingene var det abortspørsmålet som skapte det meste av vanskelighetene.

I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt - noe som ga kvinner retten til selv å ta beslutningen om abort før 12. svangerskapsuke. I Høyre var meningene delte om dette spørsmålet. I 1980 hadde Høyres landsmøte besluttet at stortingsrepresentantene skulle fristilles til å stemme etter sin egen overbevisning i abortsaken.

Derimot krevde KrF at en ny koalisjonsregjering skulle innføre strengere abortregulering - et krav Willoch ikke kunne si seg enig i. Kristelig Folkeparti valgte derfor å ikke danne regjering med Høyre - og Senterpartiet ville ikke gå inn i en regjering med Høyre alene.

I stedet dannet Willoch - den 14. oktober 1981 - den første rene Høyre-regjeringen siden Ivar Lykkes regjering i 1928 - med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som parlamentariske støttepartier.

Regjeringen Willoch gjennomførte reformer som utfordret innhold og praksis i det etablerte offentlige forvaltningssystemet. Med Arbeiderpartiet som dominerende politisk aktør hadde dette i årene etter krigen hovedsakelig blitt formet ut ifra den politiske venstresidens tro på sterk statlig styring av økonomi og samfunnsliv.

Den bakenforliggende visjonen for Willochs regjeringer ble følgelig å begrense den offentlige inngripen. På den måten skulle det skapes et mer åpent samfunn med mindre offentlig detaljstyring og regulering.

For eksempel ble lukkeloven erstattet av åpningstidsloven - noe som tillot næringsdrivende å holde butikker åpne etter klokken 17 og fram til klokken 20 - eventuelt enda lenger om lokalpolitikerne fant det best slik.

Videre brøt Willoch-regjeringen NRKs kringkastingsmonopol da den tillot etablering av nærradioer. Det offentlige monopolet på levering av helsetjenester ble utfordret da det ble åpnet for etablering av private medisinske klinikker, og restriksjoner på eierskap og salg av eiendom ble redusert.

Regjeringens deregulering av kredittpolitikken har imidlertid fått sterk kritikk i ettertid - selv om det knapt rådet betenkeligheter om den på Stortinget da den ble innført. I 1984 var renten politisk styrt og svært lav - samtidig som bankenes utlån i liten grad var regulert. Resultatet ble en blomstrende Oslo Børs og en svært kraftig vekst i privat forbruk. Denne jappetiden var i stor grad lånefinansiert - noe som i sin tur førte til bankkrisen mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

Willoch-regjeringens utenrikspolitikk var stort sett i samsvar med de tidligere Arbeiderparti-regjeringene på punktet om Norges forpliktelser i forhold til NATO - men avvek kraftig i spørsmålet om atomvåpen. Der Arbeiderpartiet fremmet en reduksjon av spenningene i Norden, godkjente Willoch-regjeringen logistiske baser med forhåndslaget materiell for amerikanske utrykningsstyrker og ga sin fulle støtte til NATOs dobbeltvedtak i 1979 om å utplassere amerikanske Pershing II ballistiske mellomdistanseraketter i Vest-Europa - som et motsvar på utplasseringen av sovjetiske RT-21M-raketter i Øst-Europa fra 1976.

Willoch kom under kritikk for ikke å handle tidligere for å stoppe virksomheten til arbeiderpartipolitikeren og karrierediplomaten Arne Treholt - som ble arrestert i 1984 og dømt for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak.

Etter stortingsvalget i 1985 ble regjeringen Willoch en mindretallsregjering. Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved Fremskrittspartiets to representanter. Våren 1986 hadde oljeprisen falt fra 29 til 15 dollar fatet - og i mars la Willoch frem en "påskepakke" med 16 innstramningsforslag.

Et av punktene var å øke bensinavgiften med 42 øre literen. Regjeringen gikk først til Arbeiderpartiet for støtte. Arbeiderpartiet satte imidlertid som krav for å gå med på en avgiftsøkning de egentlig var for - at Willoch også hevet toppskatten. Dette var Willoch ikke villig til å gå med på da det kunne skade den økonomiske veksten.

Derimot fikk Regjeringen støtte fra Sosialistisk Venstreparti - men regjeringen ble etter hvert avhengig av FrPs støtte for å overleve. Carl I. Hagen hadde i valgkampen lovet å bekjempe alle skatte- og avgiftsøkninger - bensinavgiften spesielt. Samtidig hadde han også lovet å ikke felle en borgerlig regjering.

Dagen før Willoch stilte kabinettsspørsmål om påskepakken, sendte FrP ut en pressemelding om at "velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene" - og regjeringens skjebne var dermed beseglet. Willoch gikk av som statsminister 9. mai 1986.

Noen uker etterpå økte den nybakte arbeiderpartiregjeringen bensinavgiften likevel.

De senere år har Willoch engasjert seg særlig i Israel-Palestinakonflikten og som en skarp kritiker av Israels okkupasjon og bosetting på okkupert land. Han har også vist engasjement for naturvern og menneskerettigheter generelt. Han har videre tatt til orde for en fødselspolitikk som i større grad legger til rette for å få barn - særlig for folk i 20-årene.

Høsten 2008 ga han ut samtaleboken "Alvorlig talt" sammen med Odvar Nordli.

Willoch har avvist Lund-kommisjonens påstander om ulovlig observasjon av politiske grupperinger under den kalde krigen. I høringen i Stortinget om Lund-rapporten slo han fast at overvåkningen av partier som Arbeidernes kommunistparti (AKP) og Norges Kommunistiske Parti (NKP) i hans regjeringstid i 1980-årene, var korrekt fordi det dreide seg om ulovlige og ekstremistiske organisasjoner som drev en virksomhet som etter regjeringens oppfatning var et brudd på Almindelig borgerlig Straffelov § 104a og § 98 - som setter straff for "den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler".

I etterkant av terrorangrepene i Norge 2011 kritiserte Willoch på nytt Lund-kommisjonen. Han uttalte at "en velutrustet sikkerhetstjeneste kunne ha avdekket terrorplanene før 22. juli i tide" og "at det ikke skjedde må ses i sammenheng med nedrivningen av de hemmelige tjenester etter Lund-kommisjonens ødeleggende innsats".

Etter at han trakk seg fra rikspolitikken var han fylkesmann i Oslo og Akershus (1989-1998) og styreleder i NRK (1998-2000).

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...