Akersposten

Dagen i dag, 14. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

14. mars - Den internasjonale pi-dagen - 3.14

Pi-dagen feires ved de fleste universiteter i Norge den 14. mars, for å feire den matematiske konstanten pi (π). Fysikeren Larry Shaw er kreditert for å ha startet feiringen av dagen. 14. mars er valgt da det kan skrives 3.14 hvis man følger den amerikanske måten å skrive måneder før dager på, og 3,14 er de tre første sifrene i konstanten pi.

Ettersom pi uttales likt som pai på engelsk serveres det ofte pai for å feire denne dagen. Pi-dagen er imidlertid ikke anerkjent offentlig de fleste steder som en høytidsdag - med unntak av USA der representantenes hus vedtok et lovforslag i 2009 som vedtok 14. mars som nasjonal Pi dag.

14. mars 2019 slo Google en gammel rekord ved å kalkulere pi (π) til 31,4 billioner desimalplasser.

1716

14. mars i 1716 blir svenske styrker - ledet av Karl XII av Sverige - stoppet ved Bakås skanse på Ellingsrud i Oslo.

Bakås skanse var en del av et forsvarsverk – festningsverk - etablert på begynnelsen av 1700-tallet rundt hovedstaden Christiania. Bakås skanse ligger i dagens bydel Alna i Oslo - ved Ellingsrud.

Bakås skanse var i kamp i 1716, da Karl XII angrep Norge under det første Norgesfelttoget i den store nordiske krig - og gikk mot Christiania.

Den 14. mars 1716 ble skansen angrepet - men holdt stillingen. Svenskene måtte trekke seg tilbake. En annen rute mot hovedstaden ble valgt. Svenskene kom til Christiania, beleiret Akershus festning og byen - men klarte ikke å innta festningen.

I dag er restene av festningsverket - som kan sees - fredet. På Bakås - nær Bakås skole og blokkbebyggelsen - ligger disse restene av skansen lett tilgjengelig for besøkende. De er ikke godt skiltet.

Skansen er heller ikke særlig synlig i terrenget, men en får et godt inntrykk av dens gode strategiske plassering. Skansen ble restaurert og ryddet i årene etter 2000. I 2005 ble avslutningen av dette arbeidet markert med gjenskaping av den historiske trefningen i 1716.

1883

14. mars i 1883 dør Karl Marx, tysk politisk tenker.

Han var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.

Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi.

Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.

I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...