Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 14. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1816

14. juni i 1816 opprettes Norges Bank ved et stortingsvedtak. Norges Bank er sentralbanken i Norge og har som hovedoppgave å sikre økonomisk stabilitet i landet ved hjelp av pengepolitiske virkemidler.

Loven om bankvesenet ble vedtatt denne dagen av det første ordinære Storting. Norges Bank skulle ha hovedkontor i Trondheim. Banken skulle eies av private aksjonærer, og la nordmenn sette inn og låne penger. Den skulle også gis monopol på å trykke pengesedler, og være statens bankforbindelse.

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 overlot til en egen komité å utarbeide en plan for en ny norsk bank. Det norske pengevesenet hadde inntil da vært felles med Danmark, og hadde blitt styrt fra København. Komiteens forslag ble behandlet av det første ordentlige Storting 1815-16. Stortingsmennene fant det vanskelig å bli enige om forslaget, og nye komiteer ble utnevnt. Myntenheten skulle være speciedaler. Banken skulle eies av private aksjonærer og fungere som en bank hvor nordmenn kunne sette inn og låne penger.

Den skulle også ha et offentlig ansvar gjennom å være landets seddelbank - det vil si at den hadde etter Stortingets beslutning i 1818 monopol på å lage papirpengesedler. Dette ga Norges Bank et hovedansvar for å forsyne landets økonomi med betalingsmidler, og for at pengesedlene beholdt en stabil verdi.

Norges Bank skulle opprinnelig baseres på frivillige aksjekjøp fra befolkningen. Da dette mislyktes, ble banken i stedet etablert på grunnlag av tvungne aksjekjøp, utliknet på formue - den såkalte sølvskatten. Sølvfondet skulle garantere de utstedte sedlenes verdi ved at en seddel kunne veksles i en bestemt sum sølvmynt i banken.

De sedlene banken begynte å utstede fikk imidlertid en mye lavere markedskurs enn det den lovbestemte vekslingskursen var satt til, siden Stortinget allerede i 1818 utsatte bankens sølvutvekslingsplikt på ubestemt tid. Fra 1822 fant veksling sted, men til midlertidige kurser satt av Norges Bank. I stedet for å skrive ned vekslingskursen ventet Norges Bank til sedlene hadde steget tilstrekkelig i verdi.

Ikke før 1842 sto sedlene i det lovbestemte forholdet til sølv, og Norges Bank kunne starte med sølvveksling til "pari" kurs, dvs. den lovfestede sølvkursen. Norges Bank fungerte som en lånebank fra 1818. Mesteparten av lånene var i den første tiden langsiktige lån mot sikkerhet i fast eiendom. Banken tilbød også diskonteringslån mot veksler, men disse utgjorde lenge bare en marginal del av virksomheten.

Ole Høiland ranet i 1836 Norges Bank for 64 000 speciedaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveri på Akershus festning.

Norges Bank flyttet inn i nytt hovedkontor i 1986, med adresse Bankplassen 2 i Oslo. Bygningen - tegnet av arkitektene Lund og Slaatto - fyller et helt kvartal i Kvadraturen og omslutter eldre bygårder fra 1600-årene og 1850-årene.

Fra 1980-tallet og frem til 2001 ble distriktsavdelingene avviklet. Fra 1985 har Norges Bank formelt vært et forvaltningsorgan.

Fra 2011 er Øystein Olsen øverste sjef.

1941

14. juni i 1941 blir Grini åpnet. Det var den største fangeleiren under annen verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten opprettet fangeleiren på Ila i Østre Bærum.

Grini ble påbegynt allerede i 1938 - og åpnet som kvinnefengsel. Det var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal.

Fra samme år og fram til freden, ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren. Av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene.

På det meste satt 5 400 fanger på Grini - 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini - hvorav 600 kvinner

1972

14. juni i 1972 vedtar Stortinget - enstemmig - å etablere det statlige oljeselskapet Statoil. I dag heter olje- og gasselskapet Equinor. Den norske stat er hovedaksjonær. Selskapet ligger under Olje- og energidepartementet.

Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv - eller gjennom andre selskap - "drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter."

Fra begynnelsen av, i 1973, startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen 1980 i helt eierskap i Rafnes-anlegget i Bamble, samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil - og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i 1987 i Mongstad-saken - med enorme overskridelser.

Budsjettoverskridelsen på Mongstad skapte krise i statsoljeselskapet Statoil i 1987-88. Media omtalt saken som "Mongstad-skandalen". Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Saken vakte voldsom oppsikt i samtiden.

De første varslene om budsjettoverskridelser kom i 25. september 1987, overskridelsene ble da estimert til 3,8 milliarder kroner. Den 20. november måtte Statoils styre under ledelse av Inge Johansen gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen - selskapets første leder - av.

I januar 1988 kom det meldinger om at overskridelsene kunne stige med enda én milliard kroner. I april samme år var de forventede totale overskridelsene vokst til åtte milliarder, med forbehold om at ytterligere økninger kunne komme.

Sluttsummen endte til sist seks milliarder over budsjett.

For kort tid siden kom en ny skandale offentligheten for øret. Det er Equinors satsing i USA som nå kommer til overflaten. Selskapets satsing i USA de siste 20 årene, har påført selskapet et tap på godt over 200 milliarder kroner. En ubegripelig sum for mannen i gata.

Det skyldes flere ting. Energipriser i fritt fall. Koronakrise. Dagens Næringsliv skriver at det er også konstatert en omfattende ukultur preget av sløsing, slurv og mangel på interkontroll.

Staten eier 67 prosent av Equinor gjennom Olje- og energidepartementet. Nest største eier er også staten - gjennom Folketrygdfondet. De eier 3 prosent av aksjene i selskapet.

Nåværende Olje- og energiminister er Tina Bru. Styreleder er Jon Erik Reinhardsen og konsernsjef er Eldar Sætre.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...