Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 14. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1690

14. januar i 1690 blir Klarinetten oppfunnet i Nürnberg i Tyskland. Instrumentet tilhører treblåserfamilien. Navnet kommer av italienske clarino som betyr trompet, og suffikset -etto som betyr «liten» - fordi de første klarinettene hadde et register som lignet trompetens.

Klarinetter blir laget av spesielle treslag - hovedsakelig grenadill. Eller - i tilfeller hvor det gjelder billige modeller - komposittmaterialer og plast. Lyden blir generert av et enkelt rørblad - populært kalt rør eller flis - som vibrerer når en blåser.

Klarinetten monteres før bruk og består av fem deler, fra toppen: munnstykke, pærestykke, øvre klaviaturdel, nedre klaviaturdel og klokkestykke.

1814

14. januar i 1814 blir Kielfreden inngått. Kong Frederik VI av Danmark overlater Norge til Sverige i bytte for Pommern.

Norge motsatte seg Kieltraktaten og erklærte uavhengighet. Vedtok egen grunnlov og valgte prins Christian Frederik til konge. Etter en kort krig mot overmakten Sverige, godtok Norge ved Mossekonvensjonen 14. august 1814 å gå i personalunion med Sverige. Den 4. november ble Stortinget og de svenske forhandlerne enige om vilkårene - en revidert norsk forfatning ble vedtatt. Sveriges konge Karl XIII ble valgt til norsk konge.

Kieltraktaten ble forstått ulikt og brukt for å fremme nasjonale interesser. Danskekongen brøt traktaten da han iverksatte en plan for å unngå Norges innlemmelse i Sverige. Den norske eliten brøt traktatens relativt klare intensjon da den nektet å betale den norske del av Danmark-Norges fellesgjeld. Og svenskene brøt traktaten da de nektet å ta del i betalingen av den norske gjelden.

Traktaten ble diktert av Karl Johan. Selv norske historikere har innrømmet at svenskene var den part som i størst grad overholdt avtalens bokstav - mens danskekongen mest aktivt motarbeidet den.

Da Kieltraktaten ble kjent i Norge, utløste den interessekonflikter som hadde oppstått i nødsårene siden 1807. Det gjaldt kongens rett til å overdra suvereniteten over Norge til kongen av Sverige - hva det innebar at Norge skulle være et eget kongerike - og ikke minst hvorvidt Norge i det hele tatt var bundet av avtalen og pliktig til å forenes med Sverige.

Fra europeisk synspunkt var Kieltraktaten bare en av mange avtaler 1814-15 som trakk opp nye grenser på Europakartet.

Fra norsk synspunkt satte avtalen hele spørsmålet om Norges suverenitet i spill - inntil overlegne svenske tropper satte punktum for reell norsk selvstendighet sommeren 1814.

Avståelsen av Norge inkluderte ikke Grønland, Island og Færøyene. Det har vært hevdet at de arktiske besittelsene etter britisk press ble overført til dansk suverenitet etter å ha vært norske besittelser siden Norgesveldet.

Det er hevet over enhver tvil at Karl Johan ikke på noe tidspunkt krevde overdragelse av de arktiske øyrikene. Den historiske norske knytning til disse øygruppene ble antydet i Kieltraktatens kapitel 4, og utløste åpne spørsmål da Sverige 1890-1914 sporadisk forsøkte å vinne hel eller delt suverenitet over Svalbard.

1939

14. januar i 1939 gjør Norge krav på Dronning Maud Land i Antarktis.

Dronning Maud Land er delen av det antarktiske kontinent mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i Antarktis. Kysten av dette området ble i 1939 annektert av Norge - etter initiativ fra polarforsker Adolf Hoel - og området har siden hatt status som norsk biland.

Området utgjør omkring en femdel av Antarktis og har i størrelse rundt syv ganger så stort areal som Norge- med Svalbard - og er som resten av Antarktis - helt uten lokale folkegrupper.

Det norske kravet grenser til det britiske kravet i vest og det australske kravet i øst.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...