Akersposten

Dagen i dag, 14. februar

Valentisdagen er godt synlig også i mange butikker i forkant av 14. februar. Foto: Audun Braastad / NTB

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.02.2021 kl 11:05

14. februar – alle hjerters dag

Valentinsdagen - også kalt alle hjerters dag og kjærlighetsdagen - er en feiring av kjærlighet og romantikk.

Feiringsskikken oppstod på slutten av 1500-tallet. Den har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen. Et annet mulig opphav er som en overlevering av de romerske Lupercalia-festlighetene. Tidligere var dagen en festdag for to martyrer med navn Valentinus.

Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdagsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner. Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort - ofte anonymt. Dagen har således fått et kommersielt preg.

Valentinsdagen kan ha røtter i romersk feiring av gudinnen Juno - som representerte kvinner og ekteskap - og starten på lupercaliafestivalen. Det var en fruktbarhetsfest som begynte 15. februar.

Den kristne feiringen av Valentinsdagen var opprinnelig en liturgisk feiring til minne om en eller flere tidlige kristne helgener med navnet Valentin eller Valentinus. Det finnes minst to - en prest og en biskop.

Senere - fra høymiddelaleren - er romantiske konnotasjoner lagt til og forskjellige beretninger om martyrer med navnet Valentin er oppstått. Den mest kjente legenden gjelder en biskop som skal ha virket under den romerske keiser Claudius II Gothicus - ca. 270 e.Kr. Den sier at Valentin ble fengslet fordi han viet soldater og ikke avsverget seg kristendommen - slik Claudius forlangte.

Før han ble henrettet, skal Valentin så ha skrevet et avskjedsbrev til sin kjære Julia og undertegnet med «… fra din Valentin». Valentin skal også ha helbredet datteren til sin fangevokter - Asterius.

Fra 1700-tallet i England, utviklet dagen seg til en anledning for å uttrykke kjærlighet gjennom gaver som blomster og konfekt samt valentinskort. På 1800-tallet overtok masseproduserte kort stadig mer for de håndskrevne. Blant symboler som er mye brukt denne dagen er duer, hjerteformen og den bevingede kjærlighetsguden Eros.

I USA har kommersialiseringen av dagen kommet svært langt. De mest populære valentinsgavene her er søtsaker, blomster, middager på utesteder, smykker og klær. I USA ble det i 2015 solgt valentinsprodukter for anslagsvis 18,9 milliarder dollar - ca. 144 mrd. kroner.

1876

14. februar 1876 leverte både advokaten til den amerikanske oppfinneren Elisha Grey og advokaten til rivalen Alexander Graham Bell søknad om patent på telefonen, til patentkontoret i USA. Det har vært omdiskutert hvem som var først ute med oppfinnelsen, men etter flere runder fikk Bell tilsagn på sin søknad mars samme år.

I 2002 ble Antonio Meucci – 1808 til 1889 – tillagt æren av den amerikanske kongressen for å ha funnet opp telefonen. Han arbeidet i et teater i Firenze i Italia som scenetekniker. Han konstruerte en primitiv rørtelefon, slik at teknikerne kunne kommunisere. I 1849 hadde Meucci bearbeidet teknikken og sendte sin egen stemme gjennom en kobbertråd fra et rom til et annet i sitt hjem på Cuba.

Han flyttet til New York og i årene fram til 1862 utviklet han minst 30 forskjellige prototyper av sin såkalte teletrofono.

Meucci var for fattig til å søke om patent. I 1870 – i det han var klar til å demonstrere oppfinnelsen offentlig – ble han kraftig forbrent om bord på en ferge hvor han var passasjer. For å få penger til medisiner, ble prototypene solgt.

I 1876 leste han – til sin store overraskelse – at Alexander Graham Bell var tillagt æren for å ha funnet opp telefonen.

1952

14. februar i 1952 åpner De 6. olympiske vinterleker i Oslo.

De 6. olympiske vinterleker ble avholdt i Oslo 14.–25. februar 1952. Byen fikk OL etter en prosess med både politiske og økonomiske utfordringer. Lekene ble en suksess, med sterke norske resultater og 500.000 betalende tilskuere. OL-ilden ble brakt til åpningen gjennom fakkelstafett fra Morgedal.

Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint - som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.

Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene - fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. For første gang fikk kvinner delta i langrenn.

Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig.

Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt en skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere - ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL.

Norge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer - hvorav sju i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952 - men bare Finland, Norge og Sverige deltok.

Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene. Ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget - som ble kjent som «Oslo-flagget» - har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...