ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 13. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1838

13. september i 1838 foretar Moritz Hermann von Jacobi en demonstrasjon med en elektrisk drevet båt på Neva. Dette regnes for å være verdens første anvendbare elektriske motor.

Mange av 1800-tallets mest kjente vitenskapsmenn og ingeniører arbeidet intenst med å utvikle praktiske motorer og elektriske systemer - blant annet Thomas Alva Edison, Werner von Siemens og Nikola Tesla.

Veien fram til en vellykket elektrisk motor var lang og vanskelig, og en regner med at det aller første vellykkede systemet for kraftoverføring, kraftproduksjon og motordrift ble konstruert av Mikhail Dolivo-Dobrovolskij i 1891.

Dette systemet ble presentert ved den elektrotekniske utstillingen i Frankfurt og regnes som et historisk vendepunkt. Etter dette ble gradvis alle industribedrifter elektrifisert og motorisert - dermed ble det slutt på fabrikker med reimdrift og akslinger for å drive sine produksjonsmaskiner.

1939

13. september i 1939 dør Olav Duun. Flere ganger var han nominert til Nobelprisen.

Ved debuten i 1907 var det naturlig å regne Duun til heimstaddiktinga som hadde sine beste år på den tiden. Men etter hvert som Duuns hovedverk åpenbarte seg, ble det mer og mer synlig at han hørte til nyrealismen sammen med Falkberget og Undset - og som begge debuterte samtidig med ham i 1907. Han er en representant for det som var et hovedtrekk i norsk litteratur mellom 1905 og 1935 - den lange, episke romanen med eksistensielle spørsmål og tungt etisk alvor. Han skrev på nynorsk.

Etter hvert skrev han mest romaner - og det er romanene som er tyngdepunktene i forfatterskapet. Han skrev på nynorsk med sterke innslag av namdalsdialekt. Ved debuten i 1907 fantes det spor av lyriske stemninger - men like mye av ironi.

Gjennombruddet kom med romanserien Juvikfolke i seks bind fra 1918. Bøkenes siste del er en samtidsskildring fra et bygdesamfunn.

Romanen Medmenneske (1929) er et annet høydepunkt i forfatterskapet. Romanen ble fulgt opp med Ragnhild (1931) og Siste leveåre (1933). Duun omarbeidet selv stykket til scenebruk på Det norske teatret, med Lars Tvinde i rolle som Didrik Dale. Det ble dramatisert av Fjernsynsteatret i 1980 - med Espen Skjønberg som Didrik.

Duuns siste verk Menneske og maktene (1938) regnes også blant hans aller beste - og kan leses som et forvarsel om "den store katastrofen" som var i ferd med å ramme Europa med den andre verdenskrig.

1968

13. september i 1968 opphører den norske hvalfangsten på den sørlige halvkule - idet det siste hvalfangstrederiet vedtar ikke å sende noen ekspedisjon neste sesong.

Hvalfangst har vært drevet langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanterhavet av norske fangstfolk i århundrer. På 1900-tallet deltok norske hvalrederier også i storstilt fangst på større hval i Sørishavet. Denne fangsten ble stoppet, da hvalbestandene stod på randen av utryddelse.

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen en fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987 - i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.

Vitenskapskomiteen i hvalfangstkommisjonen har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre - men kommisjonen har siden 1990 likevel ikke vært villig til å revurdere moratoriet og fangstkvotene.

I 2004 ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren - hvor Norge driver fangst - anslått til 107.000 dyr - stor nok til å gi grunnlag for bærekraftig høsting. Totalbestanden i Sentralatlanteren ble i 2001 anslått av Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen til 63.500 dyr.

Etter et opphold på fem år for studier av bestandsgrunnlaget, vedtok regjeringen at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i 1993. Reservasjonen mot fangststoppen er hjemlet i Artikkel V i hvalfangstkonvensjonen. Norges juridiske rett til å drive vågehvalfangst er dermed ikke omstridt.

De norske kvotene baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltingsprosedyre - og var i 2012 på 1286 dyr.

I januar 2007 fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært totalfredet. Artene som omfattes av endringen er i tillegg til vågehval, også knølhval, hvithval, narhval, kvitnos, kvitskjeving og nise.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon