Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 13. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1969

13. juni i 1969 vedtar Stortinget ny skattelov - med innføring av merverdiavgift.

Merverdiavgift er en generell forbruksavgift - eller skatt - på verdien som blir lagt til varer eller tjenester i hvert produksjons- eller handelsledd i innenlandsk omsetning.

For hvert ledd varen passerer i handelskjeden, blir en verdi - produksjonskostnader + fortjeneste = avanse - lagt til varen. Denne tillagte verdien er ikke bare et uttrykk for at selger ønsker avanse for å bearbeide varen. Den sier også at varen er tilført en faktisk verdi - for eksempel gjennom bearbeiding eller foredling av varen eller gjennom transport av varen fra et sted hvor det ikke finnes noe marked for den, til et sted hvor det finnes et marked.

Merverdiavgiften - momsen - utgjør en betydelig del av den norske statens inntekter. I 2009 utgjorde merverdiavgiften 21 prosent av det offentliges totale skatteinntekter og 7,8 prosent av BNP.

I Norge vedtas merverdiavgiften - på samme måte som de øvrige skattene til statskassen - av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift.

1975

13. juni i 1975 får Norge ny abortlov. Her tillater en abort på sosiale indikasjoner.

I 1964 ble abort tillatt i Norge. Gravide kvinner kunne da søke en nemnd om å få gjennomført abort. Lov om svangerskapsavbrott i visse høve ble vedtatt den 11. november 1960, men trådte ikke i verk før 1. februar 1964.

Det ble i 1967 opplyst at omtrent 4700 kvinner på årlig basis søkte om abort. Av disse fikk rundt 3500 innvilget søknaden. En antar at på 1960-tallet fikk mellom 7000 og 10 000 norske kvinner utført ulovlig abort - hvert år.

På 1960- og 1970-tallet var det vanskeligere å få innvilget abort i Utkant-Norge enn i Oslo. Det var også et mer restriktivt syn i Nord-Norge, på Vestlandet og Sørlandet. Østfold var også et sted der det var vanskelig å få innvilget abort på begynnelsen av 1970-tallet. Dette førte til at mange søkte til Oslo for å få abort. En undersøkelse foretatt på midten av 1970-tallet viste at det var livssynet og den sosiale bakgrunnen hos medlemmene i abortnemndene som var utslagsgivende for søknadens utfall. Livssituasjonen til den kvinnen som hadde bedt om abort, var av mindre betydning.

Abortloven ble endret i 1978, slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

I Norge var det fra 1687 dødsstraff for å gjennomføre svangerskapsavbrudd. Dødsstraffen ble fjernet i 1842, men fremdeles var abort straffbart. Man kunne bli dømt til straffarbeid i opptil seks år.

I 1913 startet kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller kampen for å fjerne forbudet mot å ta abort. Hun mente det var urimelig at det var leger - og ikke kvinner selv - som skulle ta avgjørelsen. Hun fikk støtte fra arbeiderkvinnegrupperinger, men det var først i årene etter Anker Møllers død i 1945, at resten av arbeiderbevegelsen fulgte hennes standpunkt.

1998

13. juni i 1998 dør Birger Ruud. Den norske skihopperen og alpinistens fulle navn var Birger Johannes Ruud. Han ble flere ganger olympisk mester og verdensmester.

Birger Ruud ble regnet som verdens beste skihopper i årene før andre verdenskrig. I 1931, 1935 og 1937 ble han verdensmester i hopp, og tok OL-gull i denne øvelsen i 1932 og 1936.

Under VM i alpint 1935 i Mürren tok han bronse i kombinasjonen. I tillegg vant han utfor i 1936, men utfor inngikk bare i den alpine kombinasjonen og her ble Ruud nummer fire sammenlagt.

I 1937 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

25. februar 1943 ble Ruud sammen med sin bror Sigmund arrestert for å ha deltatt i et ulovlig skirenn - et skirenn som ble arrangert som svar på den tyske okkupasjonsmaktens nazifisering av idretten. Ruud satt i tyskernes fangeleir på Grini ved Oslo i ett år. Etter krigen deltok han - 36 år gammel - i OL i 1948. Ruud - som var norsk flaggbærer under åpningen av vinter-OL i 1948 i St. Moritz - tok sølv i det spesielle hopprennet.

Ved åpningen av OL 1994 på Lillehammer skulle Birger Ruud vært norsk flaggheiser, men før åpningsseremonien fikk han hjerteproblemer og ble kjørt til sykehuset. Der måtte Ruud følge åpningsseremonien fra sykesenga.

Birger Ruud ble kanskje mer populær på eldre dager - som aktiv måtte han dele berømmelsen med brødrene Sigmund og Asbjørn - og til en viss grad hele hoppmiljøet i Kongsberg IF. Birger Ruud mottok Egebergs Ærespris 80 år gammel etter at reglene for tildelingen var gjort om, slik at to ulike vinteridretter ble godkjent. I Ruuds aktive tid krevdes det en sommer- og en vinteridrett.

Da Birger Ruud døde i 1998 besluttet Regjeringen å tildele ham begravelse på statens bekostning. Han var den første idrettsutøver som ble denne store ære til del.

I Kongsberg er det reist en bronsestatue av Birger Ruud laget av billedhoggeren Per Ung.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...