13. januar – tjuendedagen

Tjuendedagen - egentlig tjuende dag jul – er den 13. januar. Dagen blir av mange regnet som den siste juledagen. Tradisjonelt var det imidlertid trettendedagen som avsluttet julen. Tjuendedagen kunne også betegnes som gamle nyttårsdag i tråd med at trettendedagen ble kalt gamle juledag. Etter forskyvningen som fulgte av at en gikk fra den julianske til den gregorianske kalender i 1700 - var det mange som mente at nyttåret kom 12 dager for tidlig.

Tjuendedagen knyttes ellers til en dansk helgen - nemlig hertugen Knud Lavard. Han ble myrdet av sin fetter 7. januar 1131 og senere kanonisert av paven. Han ble minnet både på dødsdagen og tjuendedagen. Det ser ut til at St. Knuts dag ble flyttet fra 7. til 13. januar omkring 1700 på Østlandet. Noen steder ble det sagt: Tjugandedags-Knut jagar jula ut».

1736

13. januar i 1736 blir konfirmasjonen innført i Danmark-Norge.

Selve ordet konfirmasjon om denne kirkelige handling er første gang belagt i en nedtegnet pinsedagspreken som tillegges biskop Faustus av Riez (ca. 450). Der det ble benyttet for å uttrykke den teologiske grenseoppgang i forhold til dåpen: «I dåpen blir vi gjenfødt til livet, etter dåpen blir vi 'konfirmert' til kamp; i dåpen blir vi tvettet, etter dåpen blir vi styrket». Hele den sammenlignende forklaringen bruker et militært bilde. Biskopen trekker en sammenligning til tjeneste i den keiserlige hær.

Begrepet konfirmasjon er også tatt i bruk av ikke-kristne organisasjoner.

Uttrykket er også tatt i bruk for noen livssynsgruppers overgangsritual - eller ungdomsfest - som markering av overgangen fra ungdom til voksen.

Overgangsritualer fra barn til voksen finnes i de fleste kulturer verden over. Det har fått ulik vekt og utforming innen de forskjellige deler av kristendommen. Historisk sett har det ikke vært forstått som et overgangsritual mellom barndom og voksenalder. Dette er et element som er tilkommet i noen trossamfunn senere. I noen trossamfunn betraktes det som et sakrament, i andre som en ikke-sakramental bekreftelse eller styrking av konfirmanten - eller som en forbønnshandling.

I Den norske kirke har konfirmasjonen siden 1981 vært regnet som en ren forbønnshandling, hvor det er Gud som bekrefter løftene som ble gitt konfirmanten i dåpen. Historisk sett har konfirmasjonen i Den norske kirke hatt en dobbel karakter - hvor ritualet ikke bare tjente som «en offentlig bekreftelse av dåpens nåde» men også «hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt».

1830

13. januar i 1830 dør Christian Magnus Falsen - «Grunnlovens far».

Christian Magnus Falsen var politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.

Sammen med lektor Johan Gunder Adler utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik og var tilegnet prinsregenten Christian Frederik som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.

Noen dager før Stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte Falsen noen likesinnede til Vollebek og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var - ifølge L. Daa - blant annet professor Georg Sverdrup og lektor Johan Gunder Adler. Ifølge en beretning fra Georg Sverdrup - som Jacob Aall gjengir i sine erindringer - var Peder Anker, professor Ludvig Stoud Platou, og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.

Utkastet var snart så gjennomarbeidet at det allerede 25. februar ble planlagt å publisere utkastet i Wulfsbergs samling av grunnlover - men det var først ventet ferdig trykket 22. april. Falsens og Adlers preget i stor grad utkastet til den endelig grunnloven vedtatt på Eidsvoll - blant annet var reglene for utsettende veto og indirekte valg lånt fra den franske grunnloven av 1791.

Den vedtatte grunnloven ble kortere og mer «forretningsmessig» enn Falsens utkast. Ludvig Kristensen Daa mente at Falsens utkast var mer «frisinnet» - blant annet ved at utkastet ville grunnlovfeste juryordningen. Utkastet inneholdt også en generell erklæring om menneskerettighetene - etter mønster av den amerikanske og franske. Denne ble sløyfet på Eidsvoll - bortsett fra enkelte bestemmelser i siste del. Ludvig Daas vurderte Adlers bidrag som uvesentlige og fremhever Falsen som grunnlovsteksten hovedmann.

Fra 12. april 1814 var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet selvstendighetspartiet - ofte kalt prinsepartiet - sammen med Georg Sverdrup. Han lå dermed i harde forhandlinger med grev Wedel-Jarlsberg.

Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon