Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 13. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2020 kl 10:08

Luciadagen

13. desember er luciadagen eller lussimesse. Det er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia.

Dagen er blitt utbredt også utenfor Den katolske kirken. Siden 1850-tallet - ikke minst i Sverige - blant annet med kåring av luciabrud og luciatog for barn. Senere har den svenske markeringen blitt vanlig også i andre nordiske land.

Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden - men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember - oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

1867

13. desember i 1867 blir Kristian Birkeland født. Olaf Kristian Bernhard Birkeland var professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet - i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet - både rundt nordlys og andre forhold.

I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme - og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid. Ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet.

Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer - og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse. Teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.

Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel - et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro.

I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger - som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling.

Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.

Han ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk - uten å få noen av dem.

Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil. Han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917 - sannsynligvis etter en overdose med Veronal - et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.

Birkeland var en stor inspirator, og mange av hans unge assistenter ble senere fysikkprofessorer. Flere av dem arbeidet innenfor astrofysikk, slik at disse akademiske miljøene utviklet seg videre etter hans død.

I 2004 opprettet Universitetet i Oslo - inspirert av Kristian Birkelands arbeid - Birkeland Innovasjon. Det skal hjelpe forskere med å patentere forskningsresultater.

2008

13. desember i 2008 dør Horst Tappert. Etter annen verdenskrig begynte han i teateret. Så gikk han over til hørespill, kino- og fjernsynsfilmer og fikk etter hvert sin egen serie med detektivserien Derrick. Han spilte der sjefinspektør Stephan Derrick ved kriminalpolitiet i München - som sammen med sin assistent Harry Klein løste kompliserte kriminalsaker.

Han ble regnet som en stor norgesvenn og likte å feriere i Norge. Tappert og kona Ursula hadde hytte i Hamarøy kommune i Nordland fra 1990 til 2008, da de - på grunn av sin alder og sviktende helse - måtte selge den.

I 2002 fikk Tappert den norsk-tyske Willy Brandt-prisen. Prisutdelingen ble foretatt i Bergen av ministerpresident Harald Ringstorff og den norske finansminister Ansgar Gabrielsen.

Wenche Myhre mottok også denne prisen ved samme anledning.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...