Dagen i dag, 13. desember
Bjørg gir deg «Dagen i dag»!
Publisert: 13.12.2020 kl 10:05
Sist oppdatert: 13.12.2020 kl 10:08
Luciadagen
13. desember er luciadagen eller lussimesse. Det er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia.
Dagen er blitt utbredt også utenfor Den katolske kirken. Siden 1850-tallet - ikke minst i Sverige - blant annet med kåring av luciabrud og luciatog for barn. Senere har den svenske markeringen blitt vanlig også i andre nordiske land.
Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden - men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember - oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.
1867
13. desember i 1867 blir Kristian Birkeland født. Olaf Kristian Bernhard Birkeland var professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet - i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet - både rundt nordlys og andre forhold.
I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme - og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid. Ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet.
Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer - og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse. Teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.
Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel - et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro.
I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger - som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling.
Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.
Han ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk - uten å få noen av dem.
Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil. Han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917 - sannsynligvis etter en overdose med Veronal - et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.
Birkeland var en stor inspirator, og mange av hans unge assistenter ble senere fysikkprofessorer. Flere av dem arbeidet innenfor astrofysikk, slik at disse akademiske miljøene utviklet seg videre etter hans død.
I 2004 opprettet Universitetet i Oslo - inspirert av Kristian Birkelands arbeid - Birkeland Innovasjon. Det skal hjelpe forskere med å patentere forskningsresultater.
2008
13. desember i 2008 dør Horst Tappert. Etter annen verdenskrig begynte han i teateret. Så gikk han over til hørespill, kino- og fjernsynsfilmer og fikk etter hvert sin egen serie med detektivserien Derrick. Han spilte der sjefinspektør Stephan Derrick ved kriminalpolitiet i München - som sammen med sin assistent Harry Klein løste kompliserte kriminalsaker.
Han ble regnet som en stor norgesvenn og likte å feriere i Norge. Tappert og kona Ursula hadde hytte i Hamarøy kommune i Nordland fra 1990 til 2008, da de - på grunn av sin alder og sviktende helse - måtte selge den.
I 2002 fikk Tappert den norsk-tyske Willy Brandt-prisen. Prisutdelingen ble foretatt i Bergen av ministerpresident Harald Ringstorff og den norske finansminister Ansgar Gabrielsen.
Wenche Myhre mottok også denne prisen ved samme anledning.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon