Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 12. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1567

12. september i 1567 blir Fredrikstad offisielt grunnlagt. Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster.

Fredrikstad ble grunnlagt av kong Frederik II av Danmark- Norge. Det skjedde under Den nordiske sjuårskrig. I løpet av denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige brente svenskene Sarpsborg - som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep.

I 1569 ble så det nye navnet "Fredriksstad" - oppkalt etter kongen - tatt i bruk etter det gamle "Sarpsborg". Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg.

I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen latinskole på linje med Oslo latinskole - senere kalt Fredrikstad høiere almenskole. Antakelig hadde det fram til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg.

På 1600-tallet fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet geopolitiske forhold.

Under den store nordiske krig - fra 1700 til 1721 - hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).

Halden var ladested under Fredrikstad fram til 1665, og Moss var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720.

Langs Glommas bredd støter en stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk - som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i.

Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum - Gamlebyen - ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste landemerke.

2005

12. september i 2005 gir rød-grønt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vant stortingsvalget den dagen. For første gang regjerer Arbeiderpartiet sammen med andre partier.

Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat - eller det rød-grønne regjeringsalternativet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat.

Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 prosent av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden og gjenvalgt i 2009.

Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 prosent av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 prosent og 10 mandater.

2009

12. september i 2009 dør amerikaneren Norman Borlaug. Han mottok Nobels fredspris i 1970 - og er ansett for å være faren til Den grønne revolusjonen.

Han ble født i Iowa av foreldre med norsk avstamming. Hans røtter knyttes blant annet til Borlaug/Feios i Vik kommune.

Han tok sin bachelor- og mastergrad ved Universitetet i Minnesota - og doktorgraden samme sted 27 år gammel. Han startet sitt forskningsarbeid i Mexico på 1940-tallet. Han utviklet nye hvetesorter - blant annet en type kortvokst hvete som var tilpasset vekstforholdene i Mexico.

Borlaugs arbeid førte til at Mexico ble selvforsynt med hvete allerede i 1956. Hans suksessrike arbeid i Mexico førte til at han ble engasjert i andre land der landbruksproduksjonen ikke klarte å holde tritt med befolkningsveksten. Han introduserte dverghvete i India og Pakistan på midten av 1960-tallet - noe som førte til at kornproduksjonen i disse landene økte kraftig.

I 1970 offentliggjorde Den norske Nobelkomite at jordbruksforskeren Norman Ernest Borlaug skulle motta Nobels fredspris for sin innsats for å øke kornproduksjon - spesielt i Mexico, Pakistan og India. Mange undret seg over hva denne hadde gjort for freden, men mediene fortalte at Borlaug stod bak den såkalte grønne revolusjonen. Den åpnet totalt ny mulighet for økning av utviklingslandenes matproduksjon.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...