1815

12. oktober i 1815 starter bomullspinneriet i Tistedalen - Norges eldste mekaniske industribedrift - produksjonen.

Tistedalen er et gammelt sagbrukssted i Halden kommune - omkring fire km fra Halden sentrum. Her har det vært saget trelast siden 1600-tallet - og her ble Mads Wiels Bomuldsfabrique anlagt i 1813.

Produksjonen startet i 1815 - som den første moderne industrivirksomheten i Norge. På 1800-tallet ble sagbrukene i Tistedalen samlet til et stort bruk under kartellet Saugbrugsforeningen - som var det største sagbruket i Norge.

Tistedal har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden - og regnes derfor ikke lenger som eget tettsted etter Statistisk sentralbyrås definisjoner. Men det finnes et eget friluftslag, fotballag, og forskjellige partilag. Frelsesarmeens avdeling i Tistedal ble først i 2017 slått sammen med Haldens avdeling.

1910

12. oktober i 1910 stiftes Norges Husflidsforbund.

Forbundet var en sammenslutning av husflidsforeninger og kunstindustrimuséer for å fremme «husfliden» - altså hjemmeproduksjon av tradisjonelle nytte- og prydgjenstander som for eksempel veving, strikking og nålarbeid. Organisasjonen heter i dag Norges Husflidslag - og har ca. 24.000 medlemmer.

Norges Husflidslag er en kultur- og interesseorganisasjon som er ledende aktør innen kulturvern, handlingsbåren kunnskap og næringshusflid. Kjernen i organisasjonens aktivitet er de vel 63.000 kurstimene som lagene står for gjennom året. I for eksempel bunadtilvirkning, tredreiing, smiing og veving.

Organisasjonens fremste styrke er kunnskapen som ligger i hendene til medlemmene. Dette - kombinert med et fagapparat av husflidskonsulenter over hele landet - gjør at Norges Husflidslag siden 1910, har holdt husflidskunnskap i hevd.

På grunn av denne ekspertisen ble Norges Husflidslag i 2014 UNESCO-akkreditert innen konvensjonen om vern av immateriell kulturarv.

1965

12. oktober i 1965 blir Per Bortens regjering utnevnt og den satt til 17. mars 1971 da den måtte gå på grunn av lekkasjesaken og «interne motsetninger i synet på Norges forhold til Det europeiske fellesskap (EF)».

Regjeringen ble da avløst av Trygve Brattelis første regjering.

Borten-regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av representanter fra Senterpartiet (Sp) , Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Gjennom hele perioden besto regjeringen av 15 medlemmer - hvorav to ved utnevnelsen i 1965 var kvinner: Elisabeth Schweigaard Selmer (H) og Elsa Skjerven (KrF).

Selmer gikk i 1970 ut av regjeringen og ved regjeringens avgang i 1971 hadde den ett kvinnelig medlem.

Etter valget i 1965 hadde de fire partiene til sammen 80 av totalt 150 mandater på Stortinget - og regjeringspartiene beholdt så vidt flertallet etter valget i 1969 hvor partiene endte opp med til sammen 76 av 150 mandater.

1992

12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Kraft General Foods - i dag Mondelēz International.

Freia er en av Norges mest kjente varemerker. Den ble grunnlagt i 1889 av Fred. Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Oslo. Det er fremdeles sjokoladeproduksjon ved fabrikken på Rodeløkka.

De to grunnleggerne Olaf Larsen og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen skapte noe alle i Norge har et forhold til. Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted - som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851-1923).

På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.

Freia ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst. Larsen var fabrikkbestyrer fram til 1898. Da etablerte han Olaf Larsens Chokoladefabrik.

Holst utviklet etter hvert Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.

Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien - som bodde i Residence-bygget i Trondheim - i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte en velge et annet navn for den svenske fabrikken - og en valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo - Marabustorken.

I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods - til sammen 55 prosent av aksjene.

Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer - 18,6 prosent - noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia.

22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.

Etter Krafts oppkjøp er det fortsatt det meste av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo - Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin. Etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet er deler av produksjonen blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige.

Siden 2012 har eieren vært Mondelēz International.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon