Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 12. oktober

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1815

12. oktober i 1815 starter bomullspinneriet i Tistedalen - Norges eldste mekaniske industribedrift - produksjonen.

Tistedalen er et gammelt sagbrukssted i Halden kommune - omkring fire km fra Halden sentrum. Her har det vært saget trelast siden 1600-tallet - og her ble Mads Wiels Bomuldsfabrique anlagt i 1813.

Produksjonen startet i 1815 - som den første moderne industrivirksomheten i Norge. På 1800-tallet ble sagbrukene i Tistedalen samlet til et stort bruk under kartellet Saugbrugsforeningen - som var det største sagbruket i Norge.

Tistedal har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden - og regnes derfor ikke lenger som eget tettsted etter Statistisk sentralbyrås definisjoner. Men det finnes et eget friluftslag, fotballag, og forskjellige partilag. Frelsesarmeens avdeling i Tistedal ble først i 2017 slått sammen med Haldens avdeling.

1910

12. oktober i 1910 stiftes Norges Husflidsforbund.

Forbundet var en sammenslutning av husflidsforeninger og kunstindustrimuséer for å fremme «husfliden» - altså hjemmeproduksjon av tradisjonelle nytte- og prydgjenstander som for eksempel veving, strikking og nålarbeid. Organisasjonen heter i dag Norges Husflidslag - og har ca. 24.000 medlemmer.

Norges Husflidslag er en kultur- og interesseorganisasjon som er ledende aktør innen kulturvern, handlingsbåren kunnskap og næringshusflid. Kjernen i organisasjonens aktivitet er de vel 63.000 kurstimene som lagene står for gjennom året. I for eksempel bunadtilvirkning, tredreiing, smiing og veving.

Organisasjonens fremste styrke er kunnskapen som ligger i hendene til medlemmene. Dette - kombinert med et fagapparat av husflidskonsulenter over hele landet - gjør at Norges Husflidslag siden 1910, har holdt husflidskunnskap i hevd.

På grunn av denne ekspertisen ble Norges Husflidslag i 2014 UNESCO-akkreditert innen konvensjonen om vern av immateriell kulturarv.

1965

12. oktober i 1965 blir Per Bortens regjering utnevnt og den satt til 17. mars 1971 da den måtte gå på grunn av lekkasjesaken og «interne motsetninger i synet på Norges forhold til Det europeiske fellesskap (EF)».

Regjeringen ble da avløst av Trygve Brattelis første regjering.

Borten-regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av representanter fra Senterpartiet (Sp) , Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Gjennom hele perioden besto regjeringen av 15 medlemmer - hvorav to ved utnevnelsen i 1965 var kvinner: Elisabeth Schweigaard Selmer (H) og Elsa Skjerven (KrF).

Selmer gikk i 1970 ut av regjeringen og ved regjeringens avgang i 1971 hadde den ett kvinnelig medlem.

Etter valget i 1965 hadde de fire partiene til sammen 80 av totalt 150 mandater på Stortinget - og regjeringspartiene beholdt så vidt flertallet etter valget i 1969 hvor partiene endte opp med til sammen 76 av 150 mandater.

1992

12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Kraft General Foods - i dag Mondelēz International.

Freia er en av Norges mest kjente varemerker. Den ble grunnlagt i 1889 av Fred. Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Oslo. Det er fremdeles sjokoladeproduksjon ved fabrikken på Rodeløkka.

De to grunnleggerne Olaf Larsen og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen skapte noe alle i Norge har et forhold til. Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted - som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851-1923).

På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.

Freia ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst. Larsen var fabrikkbestyrer fram til 1898. Da etablerte han Olaf Larsens Chokoladefabrik.

Holst utviklet etter hvert Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.

Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien - som bodde i Residence-bygget i Trondheim - i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte en velge et annet navn for den svenske fabrikken - og en valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo - Marabustorken.

I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods - til sammen 55 prosent av aksjene.

Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer - 18,6 prosent - noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia.

22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.

Etter Krafts oppkjøp er det fortsatt det meste av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo - Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin. Etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet er deler av produksjonen blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige.

Siden 2012 har eieren vært Mondelēz International.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...