Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 12. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1969

12. juni i 1969 blir Arbeiderbladet, Dagbladet, VG og Nationen enige om å boikotte EM i friidrett i Athen i protest mot den greske juntaen - Hellas ble styrt som et diktatur.

Militærstyret ble innledet med et statskupp om morgenen 21. april 1967 under ledelse av en gruppe oberster fra de greske militære styrker. Militærstyret ble avsluttet i juli 1974. Det skjedde etter at det greske militærstyret gjorde et mislykket kupp mot president og erkebiskop Makarios III på Kypros samme sommer - med det resultat at Tyrkia okkuperte den nordlige delen av øya.

Under kuppet - mens stridsvognene i morgentimene kjørte rundt i Atens gater - ble kong Konstantin II oppfordret til en allmenn mobilisering mot kuppmakerne. Han nektet å gjøre dette, og tok de nye makthaverne i ed og sa at han var "sikker på at de handlet i den hensikt å redde landet".

Mange grekere assosierte kongen med kuppmakerne, noe som ikke endret seg til tross for kongens forsøk på motkupp 13. desember 1967. Dette var mislykket og hele den kongelige familie flyktet til Roma.

1987

12. juni i 1987 vedtas lov om Sametinget - som er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.

Sametingspresidenten er den øverste formelle lederen for Sametinget, og presidentens formelle makt er definert indirekte av sameloven og direkte av Sametingets arbeidsorden.

Åpningen av det første Sametinget fant sted i 1989.

Sametingspresidenten myndighet omfatter blant annet daglig styring av Sametingsrådet og Sametingets administrasjon.

2012

12. juni i 2012 annonserer Telenor at fasttelefoni over kobbernettet - som hadde vært i bruk i over 100 år - skal fases ut fram mot 2017.

Historisk er fasttelefoni den eldste varianten av telefoni. Den ble oppfunnet av italieneren Antonio Meucci i 1849, men skotten Alexander Graham Bell stjal patenten i 1876 - og ble lenge feilaktig ansett som oppfinneren. Fasttelefonen ble introdusert i Norge i 1879.

Mobiltelefoni er av langt nyere dato. Den ble introdusert kommersielt på 1970-tallet, og digitalisert i 1993 i Norge gjennom GSM.

Fasttelefoni brukte lang tid til å ta av i verdensmarkedet, og vokste meget sakte. Det krevdes nedgraving av linjenett i bakken eller i luftstrekk, og dette er mer kostbart enn å installere mobilnett.

I våre dager arbeider Telenor med å få de siste med fasttelefonabonnentene til å gi opp dette. Telenor har gått ut og sagt at feil ikke vil bli rettet. Folk skal over på det trådløse.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...