ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 12. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

12. januar – Midtvinterdagen

Juleblot i hedensk tid

12. januar var det midtvinter og en stor festdag i Norge i førkristen tid. Faktisk er midtvinterdagen trolig den dagen da folk i hedenske tider feiret juleblot. Husk å kle på deg på høyre side først - de gamle sa at dette betydde lykke - mens det å kle på seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen, siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager - eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir.

12. januar regnet folk at halve vinteren var gått. Dagen faller midt mellom første vinterdag som er 14. oktober og første sommerdag 14. april. Midtvinterdagen har sitt motstykke i midtsommerdagen - som slett ikke er St. Hansaften 23. juni - men 14 juli – da har halve sommeren gått og 12. januar har halv vinteren gått.

Mange tenker nok på midtvinter som veldig midt på vinteren og det er det jo, men samtidig er det slett ikke så lenge til sommeren. Halve vinterhalvåret er jo over.

Det het seg også at vinteren snudde seg over på ryggen denne dagen og det samme ble det sagt om bjørnen. Ifølge tradisjonen snudd bjørnen seg over på det som ble kalt for «hi» side og var kommet halvveis i vintersøvnen.

Gammel blotedag – torreblot - midtvinterblot eller jul rett og slett

Før kristen tid var 12. januar sannsynligvis dagen det ble holdt midtvinterblot i Norge. Midtvinterdagen var med andre ord dagen de gamle vikinger holdt juleblot. I gamle dager ble festen kalt for jol.

Håkon den gode bestemte på 900-tallet at festen skulle flyttes til 25. desember. 25. desember skulle være en fest til ære for Kristus fødsel. Dagen falt sammen med romerkirkens festdag for Jesu fødsel.

1785

12. januar i 1785 åpner Deichmanske bibliotek dørene for første gang. Deichman bibliotek - fram til januar 2018 kalt Deichmanske bibliotek og vanligvis bare omtalt som Deichman - er Oslo kommunes folkebibliotek.

Det er Norges eldste offentlige bibliotek og det største folkebiblioteket i landet. Deichman omfatter hovedbibliotek, 18 filialer og flere spesialavdelinger. Samlingen består av cirka 1,4 millioner bøker og 3000 aviser og tidsskrifter. I 2016 var utlånet på rundt 2.482.000 bind. Deichman har omkring 280 ansatte.

Deichman har navn etter forretningsmannen og samleren Carl Deichman. Han testamenterte sin private boksamling til offentlig bruk i Oslo. Carl Deichman ble født 1700 i Odense i Danmark og døde 21. april i 1780 i Porsgrunn. Han var en verkseier, kanselliråd, mesén og boksamler.

Biblioteket åpnet i 1785. Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg rett nord for Regjeringskvartalet ble innviet i 1933.

Det ble stengt etter 2019 og samlingene flyttet til et nytt bygg mellom Oslo S og Operahuset i Bjørvika. Bibliotekets nye hovedhus Deichman Bjørvika åpnet for publikum våren 2020.

2018

12. januar i 2018 får Høgskolen i Oslo og Akershus status som universitet med navnet Oslomet – storbyuniversitetet. Kunsthøgskolen i Oslo fikk status som vitenskapelig høgskole og Fjellhaug internasjonale høyskole fikk status som høgskole.

Oslomet er et statlig universitet med studiesteder i Oslo, Sandvika og Kjeller. Universitetet har vedtatt at det skal ha to fullverdige campuser i Oslo og på Romerike - noe som innebærer at en stor del av virksomheten skal flyttes ut av Oslo.

Det driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning, teknologi, kunst og design. Universitetet har rundt 1400 akademisk ansatte, rundt 20.000 studenter og rundt 800 teknisk-administrativt ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen - og var den største høgskolen i Norge. Begge høgskolene var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen.

I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning slått sammen med HiOA - som dermed ble et av de største forskningsmiljøene innen samfunnsvitenskapelig forskning i Norge.

HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet Oslomet – storbyuniversitetet.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon