Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 12. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1851

12. august 1851 får Isaac Singer patent på symaskinen.

Den amerikanske oppfinneren laget den første enkelttrådete symaskin det året. I 1853 grunnla han Singer Compani - som fra 1860 var verdens største produsent av symaskiner. I 1885 presenterte selskapet den elektriske symaskinen - som fra 1910 ble masseprodusert.

1949

12. august i 1949 blir Genèvkonvensjonen undertegnet.

I 1945 tok Det internasjonale Røde Kors initiativet til en revisjon av Genèvkonvensjonen i lys av erfaringene fra den andre verdenskrig. Et hovedmål var vern av sivilbefolkningen under krig.

Resultatet ble en undertegning av fire nye Genèvkonvensjoner 12. august i 1949.

1. Om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten

2. Om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs

3. Om behandling av krigsfanger

4. Om beskyttelse av sivile i krigstid

Genèvekonvensjonene er en felles betegnelse for en rekke internasjonale overenskomster om beskyttelse av krigens ofre. Konvensjonene er en sentral del av krigens folkerett.

Den første Genèvekonvensjon angår syke og sårede soldater under landkrig. Den ble vedtatt på en internasjonal kongress i Genève i 1864 etter innbydelse av Sveits i tilknytning til Henri Dunants arbeid. Konvensjonen er senere revidert og utbygd i 1906, 1929 og 1949.

På Haagkonferansen i 1899 og 1907 ble det vedtatt å anvende den opprinnelige Genèvekonvensjons grunnsetninger også i sjøkrig. Ved revisjonen av Genèvekonvensjonen i 1929 ble det blant annet tatt med bestemmelser om beskyttelse for luftfartøyer. Samtidig ble det vedtatt en særskilt konvensjon om behandling av krigsfanger.

1981

12. august i 1981 lanserer IBM sin første PC. Ingen kunne ane den gang hvordan utviklingen ville bli.

En personlig datamaskin - forkortet PC, fra engelsk personal computer - er en datamaskin for personlig bruk. PC-en er en selvstendig, frittstående datamaskin, hvor operativsystem, programvare og egne data kan lagres lokalt - vanligvis på en harddisk. Den kan stå i et nettverk, men er ikke avhengig av det slik som terminaler og tynnklienter. PC-en er i utgangspunktet forholdsvis allsidig - selv om noen PC-er anskaffes til én eller få oppgaver.

Fram til slutten av 1970-årene ble de fleste datamaskiner brukt av flere brukere av gangen. Disse ble kalt minimaskiner og stormaskiner, og brukeren fikk kontakt med dem via en tynnklient. Ofte var selve datamaskinen på størrelse med et rom, og krevde kjøleutstyr og vedlikehold. Minimaskinene var gjerne mindre - ofte som et stort kjøleskap. De kunne gjerne stå på et vanlig kontor. Utviklingen av mikroprosessoren gjorde at en kunne gjøre datamaskiner mye mindre enn tidligere - og samtidig mye kraftigere.

Ordet PC har blitt dagligtale for enhver datamaskin som er liten nok til å ha på et skrivebord, men de het først mikrodatamaskiner. Da disse kom så lavt i pris at privatpersoner kunne ha råd til dem, så kom begrepet hjemmedatamaskin. Disse var først byggesett for entusiaster, men ble senere solgt ferdig montert. Commodore-64 var en umåtelig populær hjemmedatamaskin rundt 1983. Disse maskinene kunne gjerne kobles på et vanlig TV-apparat, og lagringsmediet var alminnelige musikkassetter.

Fra midten av 1980-årene gikk begrepene hjemmedatamaskin og mikrodatamaskin ut av alminnelig bruk, og ordet PC tok over. Begrepet kom for fullt da IBM PC ble lansert, den første datamaskinen som brukte operativsystemet MS-DOS. En periode ble andre datamaskiner som nyttet MS-DOS gruppert under navnet IBM-kompatible PC-er. Per 2019 nytter de fleste PC-er operativsystemet Microsoft Windows, en etterkommer av MS-DOS.

Det var lanseringen av regnearket VisiCalc - først for Apple II-datamaskiner - som virkelig satte fart på salget av mikrodatamaskiner som forretningsverktøy. I august 1981 kom IBM PC - og denne fikk også en versjon av VisiCalc. I 1983 kom Lotus 1-2-3 - en integrert løsning med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogramvare og database. En svært populær pakke som drev salget av IBM PC i været. Utover i 1980-årene ble WordPerfect den mest populære tekstbehandleren.

Personlige datamaskiner tok fra tidlig av 1980-årene over som de mest solgte datamaskinene. Fra begynnelsen av 1990-årene forsvant det skarpe skillet mellom personlige datamaskiner på den ene siden og stormaskiner og servere (tjenestemaskiner) på den andre siden.

Bærbare PC-er - engelsk "notebooks" eller "laptops" - har batteridrift og innebygget skjerm som gjerne måler 13-17" (ofte 15,6") diagonalt. Disse har overtatt mye av PC-salget etter hvert som prisene på dem har nærmet seg tilsvarende for stasjonær-PC-er med samme ytelse. De brukes ofte også stasjonært, ikke sjelden med ekstern skjerm, tastatur og mus. I 2017 ble det solgt 204 mill. stasjonære (inkl. arbeidsstasjoner) og bærbare PC-er.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...