Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. september

Tryvannstårnet ble innviet i 1962. Arkivfoto

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1953

11. september i 1953 opprettes Forbrukerrådet. Det ble opprettet for å gi myndighetene råd på vegne av forbrukerne.

Det norske forvaltningsorganet veileder forbrukere og mekler i tvister mellom forbrukere og næringsdrivende - og driver interessepolitisk arbeid.

Forbrukerrådet er organisert tilsvarende som et direktorat - det vil si statlig finansiert - men faglig fristilt politisk fra overordnet departement med særskilte fullmakter. De har eget styre og egne vedtekter fastsatt av regjeringen.

Direktør i Forbrukerrådet er Inger Lise Blyverket, og styreleder er Anne Kathrine Slungård. I Forbrukerrådet jobber det 140 personer. Organisasjonen har som mål å gi forbrukere makt og mulighet til å ta gode valg.

Forbrukerrådet har vedtatt tre satsingsområder: forbrukerservice, forbrukerpolitikk og markedsportaler. I disse korona-tiden har Inger Lise Blyverket flere ganger deltatt i debatter og uttalt seg i nyhetsmedia om forbrukernes rettigheter. Ikke minst har flyselskapene fått høre hennes kritikk angående sen tilbakebetaling av kundenes penger.

Forbrukerrådet må ikke forveksles med Forbrukertilsynet - som hovedsakelig fører tilsyn med markedsføring av varer og tjenester med utgangspunkt i markedsføringsloven.

Forbrukerrådet ga tidligere ut Forbrukerrapporten. Bladet utkom første gang i 1958. Bladet ble lagt ned vinteren 2010 - etter 52 år i drift.

1962

11. september i 1962 innvies Tryvannstårnet som er et 118 meter høyt. Tårnet er bygd 529 meter over havet nær Tryvann.

Tårnet ble bygget i 1962 for å sende kringkastingssignaler videre til radio- og fjernsynsomformere i hele Norge.

I 2017 ble FM-radiosendere herfra slått av - og tårnet hadde dermed ikke lenger noen operativ bruk. Tårnet eies av Oslo kommune - men ble driftet av Telenor-eide Norkring inntil 2017.

60 meter oppe i tårnet er det en observasjonsplattform hvorfra en på klare dager kan se helt til Sverige i øst og Gaustatoppen i Telemark i vest - omkring 120 km unna. Til sammenlikning ligger Bergen om lag 300 km unna i luftlinje.

Observasjonsplattformen var tidligere et populært turistmål, men den ble stengt i 2005 på grunn av nye brannsikkerhetsforskrifter som ville bety en større investering. Stengingen hadde også sammenheng med sterkt fallende besøkstall. På 1980-tallet og 1990-tallet hadde tårnet 100.000 besøkende - mens det siste året det var åpent var det kun 25.000 som besøkte tårnet.

Dagens tårn er det fjerde i rekken. Det første utkikkstårnet ble bygget allerede i 1867 av Thomas Heftye. I 1883 ble tårnet erstattet av et nytt og bedre tårn og samtidig gitt i gave til byen. Tårnet ble stående fram til 1923.

Først i 1934 ble et tredje og ytterligere forbedret tårn bygget. Tårnet ble bygget i kraftig rundtømmer og var 18,5 meter høyt. De tre første tårnene var alle bygget i tre og kun ment som utkikkstårn.

I 1923 ble det første radioprogrammet i Norden sendt ut fra en liten sender i nærheten av dagens tårn. På det meste var det tre radiomaster i området - i dag kun en.

FM-senderne er de siste gjenværende tekniske installasjonene i tårnet - og etter slukkingen av FM-nettet - vil FM-senderne demonteres - og det vil ikke lenger være noen tekniske installasjoner i tårnet.

2001

11. september i 2001 vil bli stående i historien som dagen for terrorangrepet på World Trade Center i New York samt forsvarssenteret Pentagon. Angrepet er det mest omfattende på amerikansk jord - nesten 3000 mennesker ble drept.

Hendelsen fikk store globale konsekvenser. Den var den direkte årsaken til angrepet på Afghanistan i oktober 2001 - som førte til Taliban-regimets fall. Det medvirket også til USAs beslutning om å angripe Irak i 2003.

Angrepet førte også til at kampen mot internasjonal terror ble intensivert. Sikkerhet- og overvåkningslover i mange land ble skjerpet.

Det som skjedde, var at fire sivile fly ble kapret av aktivister fra al-Qaida. De var på selvmordsoppdrag. To av flyene ble med få minutters mellomrom styrt inn i Verdens handelssenter - World Trade Center - i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon i Washington, D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Tvillingtårnene i Verdens Handelssenter fikk skader av flykollisjonene, men skadene var ikke så store at bygningene ville kollapset på grunn av dette alene. National Institute of Standards and Technology - NIST - slår fast at hadde det brannhemmende materialet blitt sittende på sentrale bygningskomponenter - så hadde bygningene stått den dag i dag.

Det var med andre ord de etterfølgende brannene som var hovedårsaken til tårnenes kollaps - ikke flykollisjonene i seg selv. Begge kollapset etter henholdsvis 56 minutter for sørtårnet (WTC 2) og 102 minutter for nordtårnet (WTC 1). Pentagon ble også alvorlig skadet.

Sent på ettermiddagen kollapset også WTC 7 i Verdens Handelssenter, uten at årsaken er endelig klarlagt.

Like etter terrorangrepet bestemte president George Bush at USA skulle angripe Afghanistan som et første trinn i krigen mot terrorisme. USAs neste krig i kampen mot terrorisme var krigen i Irak som ble innledet første halvår 2003.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...