1840

11. oktober i 1840 var siste gang gapestokk ble brukt i Norge - nærmere bestemt i Moss. Stokkene var oftest en påle med jernbøyle den dømtes hals ble lenket fast i. Siden sto vedkommende utstilt til spott og spe.

Gapestokken ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre forbrytelser. De var gjerne satt opp på kirkebakken. Formelt ble bruk av gapestokk avskaffet i 1848.

Ifølge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne blant annet de som sverget og bannet på tross av advarsler, ungdommer som forstyrret gudstjenesten og de som forårsaket gateuorden, bli satt i gapestokk.

Straffen ble også brukt for å tvinge fram betaling av småbøter som leiermålsbot. Også kakstrykning var vanlig etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av den dømte som var fastbundet til en kak eller straffepæl - og omfattet 27 slag på naken rygg. Straffen kunne også kombineres med brennemerking.

Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge. I Bergen sentrum var det rundt år 1700 både gapestokk og kak på Engen sør for Nordnes. I Oslo var det gapestokk og galge på Galgeberg i bydelen Gamle Oslo.

I 1840 da Ole Larsen - også kalt Ola Mand - hadde lovet seg bort som arbeidskar til en gårdbruker på Jeløya - og fått et lite forskudd. Ola Mand skaffet seg imidlertid annet arbeid - og uteble uten å gi beskjed eller betale tilbake forskuddet. Dermed ble Ola Mand anmeldt. Sorenskriverfullmektig Philip Henrik Hansteen - som senere ble høyesterettsdommer - dømte ham til to timer i gapestokken utenfor Moss kirke.

Dommen vakte oppsikt, ettersom gapestokken ikke hadde vært benyttet på mange år og ellers i Norge ble betraktet som helt avleggs. De to Mosse-avisene Brevduen og Moss Tilskuer tidde om saken, mens Morgenbladet gjorde narr av Moss som "den mest gammeldagse byen i Norge".

Mange mossinger følte seg svært brydd, for også her var det så lenge siden gapestokk hadde vært i bruk at en ny måtte settes opp for anledningen. To ganger ble den revet ned igjen om natten.

Det var ikke lov til å spytte eller kaste råtten frukt på Ola Mand mens han stod der.Flere av de fremmøtte fant situasjonen så pinlig at de ga ham penger til tilbakebetalingen - og klappet ham på armen.

Til gjengjeld ble anmelderen på Jeløya så upopulær at han foretrakk å utvandre til Amerika.

Henrik Wergeland harselerte over saken i sin tekst Et eventyr om gabestokkene i Mosseby og Borresogn som begynder langthenne i tiden.

1906

11. oktober i 1906 blir Isak Saba - som første same - valgt inn på Stortinget. Han satt som Finnmarks representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912. Han var også ordfører i Nesseby fra 1914 til 1915.

Saba arbeidet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene. Gjennom sitt virke som folkeminnegransker gjorde han også en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.

Saba skrev i 1906 teksten til Sámi soga lávlla - som ved samekonferansen i 1986 ble gjort til samenes nasjonalsang.

1993

11. oktober i 1993 blir forlagssjef i Aschehoug - William Nygaard - skutt og livstruende skadd utenfor sin bolig i Oslo. Politiet fant aldri gjerningsmannen, men drapsforsøket ble sett i sammenheng med dødsdommen Irans leder, Ayatollah Khomeini, utstedte mot Salman Rushdie for romanen "Sataniske vers". Nygaard overlevde og fortsatte som sjef i Aschehoug til 2010.

Først 25 år senere siktet Kripos flere gjerningspersoner. Etterforskningen av attentatet ble i 2010 gjenopptatt da en konkluderte med at den opprinnelige etterforskningen var mangelfull.

Nygaard overlevde drapsforsøket og fortsatte som sjef i Aschehoug fram til 31. mars 2010.

Han har fått en rekke priser som Fritt Ords pris for sin innsats for ytringsfriheten - 1994 og Segerstedt-prisen - 1998. Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden - 1998. Han er - sammen med Salman Rushdie - utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø - 1998. Han er også tildelt Gunnar Sønstebys Pris Gunnar Sønstebys Minnefond i 2019

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon