Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. november

Sonja Wigert (ca. 1935). Foto: Gunnar Theodor Sjøwall

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

11. november

11. november er det Martinsmesse, Mortensmesse, Martinsdag eller Mortensdag. Det er en kristen høytid som feires til minne om den hellige Martin av Tours - ca. 315–397 e.Kr.

Legenden Martin forteller at han av beskjedenhet ikke ville la seg utnevne til biskop, og så løp han og gjemte seg blant gjessene. Men gjessene flakset opp og røpte ham. Så ble det til straff at en hvert år på Martins dødsdag skulle slakte og spise gås.

I mange land, og også i Sverige, Danmark og Tyskland, som står oss nært, har det vært tradisjon å spise gåsemiddag på denne dagen. I Norge har det kun blant borgerskapet vært at enkelte har spist gå - og som oftest på restaurant. Og blant nordmenn som har pleid kontakt med andre skandinaver i utlandet, har det også vært vanlig at de tok del i skikken.

Ellers har dette aldri riktig vunnet fotfeste i Norge, men det har noen steder vært en bevissthet på å spise gris på denne dagen. I nyere tid er det alle steder blitt mer vanlig å spise and enn gås. Et poeng var at maten skulle deles med de fattige.

På primstaven er dagen som oftest markert med en gås eller en bispestav, men det kan også være merket av med et drikkehorn. Dette er til minne om at Martin en gang skal ha rakt drikkehornet til sin prest - før han skjenket kongen. På den måten ville han vise at den geistlige lederen hadde høyere status enn den verdslige.

Dagen kalles også bjørnekvelden, for da går bjørnen i hi.

1855

11. november i 1855 dør Søren Kierkegaard. Han var en dansk teolog, filosof og psykolog. Kierkegaard regnes ofte som den største danske filosofen - og som far til eksistensialismen. Etter Jean-Paul Sartre og den ateistiske eksistensialismen benevnes Kierkegaard ofte som hovedskikkelsen i den kristne eksistensialismen.

Det er karakteristisk at verkene fra forfatterskapets første fase er utgitt under pseudonymer, men i Efterskriften vedkjenner Kierkegaard seg sine samtlige verker. Ved hjelp av pseudonymene har han latt de teologiske, filosofiske og psykologiske temaene spille mot hverandre på en måte som har gjort ham til en av eksistensialismens fedre.

Han ga ut en rekke religiøse «taler» - som ble samlet i 1845 under tittelen Atten opbyggelige Taler. De ble utgitt under hans eget navn - blant annet for å vise at han først og fremst oppfattet seg selv som en religiøs og kristelig forfatter.

Kierkegaards eksistensfilosofi kretset omkring menneskets forskjellige «stadier på livets vei». De blir behandlet i flere forskjellige verker.

1913

11. november i 1913 blir Sonja Wigert født på Notodden. Hun var en norsk-svensk skuespiller som spilte i over 30 spillefilmer fra 1934 til 1960. Hun var også spion under den andre verdenskrig.

I mai 1934 deltok hun i en film- og skjønnhetskonkurranse i Oslo, der en søkte etter Norges svar på Greta Garbo. Etter diktopplesning og improvisasjon av en sketsj vant hun - blant nesten 200 deltagere - en av førstepremiene og fikk så lese opp et dikt i radio. Allerede tidlig i karrieren ble hennes karakteristiske stemme hennes varemerke.

Hun debuterte i 1934 - under ledelse av Oskar Braaten - på Det norske teatret i et tre-akters drama av M. Gorkij. Senere samme år spilte hun på det samme teateret også i et stykke av F. Langer.

Hennes gjennombrudd kom da hun på Det Nye Teater spilte i Dodie Smiths stykke Vår i luften. I 1938 kom hun til Nationaltheatret hvor hun var ansatt én sesong.

Men det var som den snille «Josefa» i Tancred Ibsens film Fant - fra 1937 - at hun for alvor ble kjent. Under innspillingen av Eli Sjursdotter var hun flere ganger nær ved å drukne, men dette til tross var hun profesjonell og gjennomførte de tolv tagninger regissøren ønsket. Eli Sjursdotter skulle forbli hennes signaturrolle og åpnet for alvor en nordisk karriere.

Wigert mottok Charlie-prisen for sin prestasjon i Räkna de lyckliga stunderna blott 1944. Gjennom hele sin karriere var hun ved teateret. Blant annet var hun i flere år tilknyttet Riksteatern.

Hun spilte også i flere stykker i Norge, samt i Danmark og Finland. En tid spilte hun også revy ved Blanche-teatern - der hun sang, danset og parodierte.

Hun fikk meget god kritikk som Blanche DuBois i En sporvogn til begjær ved Trøndelag teater i 1949. I 1959 var hun gjesteskuespiller ved Chat Noir.

Etter et opphold i USA - der hun hadde sett stykket Night of the iguana - reiste hun i 1961 til Sverige og spilte i den svenske oppsetningen av stykket ved Wasateatern. Hun fortsatte å ta ulike teaterjobber det neste tiåret.

Vinteren 1968/1969 oppholdt hun seg i Oslo for å spille inn en episode av NRKs Artistportrett. Også neste vinter bodde hun i Oslo, men valgte så å pensjonere seg og flytte til Spania.

Wigert erkjente i 1945 at hun fra 1941 hadde samarbeidet med norsk motstandsbevegelse og fra 1942 vært svensk spion med dekknavnet «Bill». Svensk etterretningstjeneste ga henne liten praktisk trening i spionasje, men utstyrte skuespillerinnen med manus. Hennes mål var å få faren frigitt fra Grini, samt sikre utreisetillatelse for broren Knut Wigert - som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Hun ble ved flere anledninger sendt tilbake til Norge for som dobbeltagent å forsøke å få innpass blant ledende tyske offiserer i august samme år - hos blant andre rikskommissær Josef Terboven.

Wigert behersket svensk nesten like så godt som norsk, samt engelsk, tysk, italiensk og fransk og pleiet omgang med flere diplomater i Stockholm.

Av opplysninger hun avdekket kunne svenskene avsløre Gestapos toppsjef i Sverige og sentrale agenter - henholdsvis August Finke og baron von Gossler.

Sonja Wigert rekrutterte i 1943 Alfhild Hovdan ved den norske legasjon i Stockholm. Hovdan skulle skaffe opplysninger av militær art fra Norge.

Gjennom hele krigen var Wigert en bestemt motstander av NS.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...