Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1913

11. juni i 1913 vedtar Stortinget alminnelig stemmerett for kvinner. Etter 30 års kamp fikk kvinner stemmerett på like vilkår som menn. Et enstemmig vedtak gjort uten debatt. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.

Første gang kvinner kunne stemme var ved kommunevalg i 1901 og ved stortingsvalg i 1909.

De første kravene om stemmerett for kvinner i Norge ble reist i 1880-årene. På denne tiden begynte kvinner å organisere seg for sine rettigheter, og i 1885 ble Kvinnestemmerettsforeningen stiftet.

Menn fikk allmenn stemmerett i 1898. Det vil si at menn over 25 år - med noen unntak -kunne gå til stemmeurnene. Unntakene fantes i paragraf 52 i Grunnloven. Der ble det slått fast at stemmeretten kunne suspenderes - oppheves - for personer som for eksempel var umyndiggjort, fikk fattigunderstøttelse eller var tiltalt for forbrytelser.

1919

11. juni i 1919 vedtar Stortinget å innføre åttetimers arbeidsdag - seks dager i uken - og en ukes ferie med lønn.

I fjor var det 100 år siden alle norske arbeidere fikk åtte timers arbeidsdag. Ved tariffoppgjøret våren 1919 fikk Landsorganisasjonen - LO - gjennomslag for åttetimersdag i alle overenskomster. 11. juni samme år ble åttetimersdagen normalarbeidsdagen - vedtatt av Stortinget. Dermed var arbeiderbevegelsens største og viktigste kampsak, vunnet.

Det som skjedde i Norge, foregikk også i andre land. En rekke industrialiserte land innførte åttetimersdag dette året.

Den industrielle revolusjon førte med seg mange nye, strengt kontrollerte og ensformige produksjonsformer med lang arbeidstid. Bedriftseiere drev en hensynsløs utnytting av arbeidskraften i helsefarlige fabrikker. Men det fantes også unntak.

I 1856 lanserte bygningsarbeiderne i Melbourne parolen "åtte timers arbeid, åtte timers fritid, åtte timers hvile". Tanken om en slik tredeling av døgnet slo an internasjonalt. I USA ble kravet om åttetimersdag fremmet allerede fra 1860-årene av. Da arbeiderbevegelsen i Chicago ble etablert i 1864, var åtte timers arbeidsdag kampsak nummer én. Også den første arbeiderinternasjonalen - International Workingmen's Association - satte opp åttetimersdag som sentralt mål.

Fandens fødselsdag

Fandens fødselsdag er en humoristisk betegnelse på de danske og norske merkedagene 11. juni og 11. desember.

I 1656 ble det bestemt at disse to datoene skulle være termindager for betaling av renter og avdrag. Første skriftlige omtale med navnet "fandens fødselsdag" er fra 1888.

Fanden er kanskje et lånord fra frisisk - fandiand - fristeren, men det kan også være et ord utviklet fra norrønt - fjándi - fiende, brukt om djevelen - egentlig presens partisipp av fjá, hate.

Ifølge folketroen ville en ikke få annet enn berggylt, fjesing og knurr dersom en prøvde å fiske på fandens fødselsdag.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...