Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 11. juli

Vossebanen, som ble til Bergensbanen, ble åpnet i. Her er Bergens-toget ved Maridalen i 1929. Foto: Inger Marie Munch

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:32

1883

11. juli i 1883 åpner Vossebanen. Den ble senere første del av Bergensbanen.

Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble bygget som en smalsporet jernbane. I 1904 ble den bygget om til normalspor.

Strekningen Garnes - Midttun er i dag veteranjernbanen Gamle Vossebanen. Den er nå fredet av Riksantikvaren. Strekningen Tunestveit - Voss har blitt del av Bergensbanen.

Fram til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane og kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen både med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad det var et stort grustak som forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad var også de tre største tunnelene som til da var drevet i Norge.

Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen over Drammen. Kong Haakon VII foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909.

I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen.

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.

1919

11. juli i 1919 lovfestes Åttetimersdagen - også kjent som normalarbeidsdagen. Historisk sett den mest kjente normalarbeidsdagen.

Ettersom normalarbeidsdagen er generelt gjeldende innenfor et gitt land eller en bransje, hindrer den at arbeiderne spilles ut mot hverandre eller tilbyr å arbeide lenger for å beholde jobben sin. Prinsippet om normalarbeidsdag innebærer dessuten at en arbeider ikke behøver å arbeide ut over det normale for å brødfø seg selv og sin familie.

Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor det var dårlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager i fabrikkene. Arbeiderne sleit med dårlig helse, velferd og moral. Barnearbeid var også vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer i en seks dagers arbeidsuke.

Åttetimersdagen var et hovedmål for arbeiderbevegelsens kamp i de fleste land fra 1880-åra til omkring 1920. Fra 1890 var demonstrasjoner hver 1. mai der deltakerne agiterte for åtte timers arbeidsdag. I alle industriland ble arbeidstida etter hvert forkortet - men før første verdenskrig var åttetimersdag vanlig bare i Australia og New Zealand.

Da Den internasjonale arbeidsorganisasjonen - ILO - ble opprettet i 1919, var en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for en åttetimersdag. Samme år ble ILO-konvensjon nr. 1 vedtatt der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke for industriell virksomhet og liknende.

På slutten av første verdenskrig ble åttetimersdag gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika. Arbeidsgiverne og statsmakten godtok ofte kravet om åttetimersdag for å bremse de sterke revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjonen i 1917.

Dette gjaldt også i Norge der åttetimersdagen ble gjennomført i 1919. Samme år ble ordningen ført inn i loven om arbeidervern.

1974

11. juli i 1974 dør den svenske forfatteren Pär Lagerkvist. Han var født i 1891. Han var medlem av Svenska Akademin og vinner av Nobelprisen i litteratur for 1951. Et tilbakevendende tema i forfatterskapet er menneskets relasjon til Gud. Dette kommer blant annet fram i de sene romanene Dvergen, Barabbas og Sibyllan. Med sin bakgrunn i gammelkirkelig, pietistisk farget smålandsk bygdemiljø, har Lagerkvist mer enn noen annen svensk dikter gitt uttrykk for det sjokkartede møtet med en moderne, sekularisert verden.

Han debuterte 1912 med novellen Människor. Uansett hvilken form Lagerkvist brukte, er det nesten alltid det lyriske element som dominerer med innslag av selvbekjennelse og direkte forkynnelse. Det sentrale motiv er motsetningen mellom "människan" og "livet", det vil si mellom menneskets krav på en mening med sin tilværelse og livets utilgjengelighet for enhver tolking.

Mens angsten for livet og dets meningsløshet er nesten enerådende i ungdomsverkene, foregår det i årene etter 1920 en utvikling mot et lysere livssyn og et nærmere forhold til virkeligheten. I 1930-årene gav Lagerkvist sterkere og sterkere uttrykk for sin tro på menneskeåndens evne til å beseire demonene - som ofte ble tegnet i nazismens eller fascismens skikkelse.

Lagerkvists stil og språk utviklet seg fra en dynamisk ekspresjonisme i de første verkene til et mer naivt og enkelt stemningsleie. Temaene er imidlertid stadig de samme: spørsmålet om forholdet mellom godt og ondt, om viljens frihet, Guds eksistens og religionens betydning for menneskene. Selv om de spørsmål som reises er de samme, får forfatterskapet liv og farge ved at svarene skifter.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...