Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 10. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1000

10. september i år 1000 sto slaget ved Svolder - kanskje.

Alle kilder som daterer slaget, er enige om at det skjedde i år 1000. Den eldste kilden for datoen er den ellers nøyaktige Íslendingabók - skrevet rundt 1128 - og den utdyper at det skjedde om sommeren. Odd Snorresson forteller videre at slaget er "husket for de falne menn på den tredje eller fjerde Ides av september" - altså 10. eller 11. september i henhold til den romerske kalender.

Den større saga om Olav Tryggvason slår fast at slaget skjedde den 9. september - og andre kilder er enige om enten den ene datoen eller den andre. Ettersom noen middelalderske skribenter regner med slutten av året - som slutten av september - er det mulig at året som det refereres til kan være 999. Tradisjonelt sett har en likevel regnet år 1000 som det året Olav Tryggvason døde.

Stedet hvor slaget ble utkjempet - Svolder - kan derimot ikke bli identifisert med sikkerhet. I henhold til Adam av Bremen forgikk det i Øresund. Ågrip og Historia Norvegiæ plasserer stedet utenfor Sjælland. Theodoricus monachus sier at det skjedde "ved øya som er kalt for Svöldr - og det ligger nær Slavia".

Fagrskinna taler om "en øy utenfor kysten av Vendland - denne øya er kalt for Svölðr". Odd Snorresson og Snorre Sturlasson er enige om øyas navn - men spesifiserer ikke stedet. En versestrofe hos Skule Torsteinsson taler om "munningen av Svolder". Det antyder at Svolder opprinnelig var navnet på en elv, og at norrøne folk som var ukjente med vendisk geografi gjorde den om til en øy.

Moderne historikere er delt, noen plasserer stedet i nærheten av den tyske øya Rügen - altså Greifswalder Oie. En liten øy mellom Rügen og Peenemünde/Oder - slik det nevnes i en Norges historie fra 1885. Andre historikere holder fast på Øresund.

Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland - Pommern. Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag.

Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett - og det siste var det berømte "Ormen Lange" som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv på sjøen.

Etter slaget ble Norge delt mellom seierherrene - og samlet igjen ved at det ble styrt av ladejarlene som len gitt tilbake av henholdsvis danekongen Svein Tjugeskjegg og Olof Skötkonung av Svearike.

Danekongen beholdt den direkte kontrollen i Viken - det vil si områdene rundt Oslofjorden. Sverige ved Svein Ladejarl fikk Møre, Ranrike og norske besittelser øst for Trøndelag. Eirik jarl styrte Vestlandet, Trøndelag og Hålogaland mer eller mindre selvstendig.

1943

10. september i 1943 blir Tor Edvin Dahl født. Dahl har skrevet for både barn, ungdom og voksne - romaner, fortellinger, noveller, krimbøker, skuespill, hørespill, manus til TV-serier, lærebøker samt rapport-, fag- og dokumentarbøker.

Den første boka han fikk utgitt var novellesamlingen En sommer tung av regn i 1968. Dahls foreldre var pinsevenner - og dette miljøet spiller en viktig rolle i flere sentrale bøker i hans produksjon. Blant disse kan særlig nevnes gjennombruddsromanen Guds tjener fra 1973 - som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 1974.

Dahl har skrevet en rekke kriminalromaner fram til 1985 - under pseudonymet David Torjussen. Senere under eget navn. På 1970-tallet utga han en serie politiromaner i Gyldendal Norsk Forlags Den sorte serie - blant annet Etterforskning pågår (1973) - som han fikk Rivertonprisen for.

Siden 1997 har han utgitt en serie kriminalromaner med østkant-presten Pernille og hennes dr. Watson - transvestitten Roger - i hovedrollene.

Dahls store interesse for spill vises igjen i sakprosaboka Spillenes verden fra 1984.

Han har også bak seg en omfattende produksjon av hørespill, TV-filmer og TV-serier for NRK, blant annet serien om samegutten Ante fra 1974 og Havøy fra 1976 - om en familie sørfra som slår seg ned på et fraflyttingstruet fiskevær i Lofoten.

I tillegg til egne produksjoner har Dahl også dramatisert andre forfatteres verker for radio.

2003

10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Det er en internasjonal markering hvert år 10. september. Dagen er opprettet av IASP - Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging - i samarbeid med FNs Verdens helseorganisasjon.

I Norge har Landsforeningen for etterlatte ved selvmord fått i oppdrag å koordinere arrangementene i hele Norge.

Verdensdagen for selvmordsforebygging ble første gang markert på IASPs kongress i Stockholm 10. september 2003.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...